Uklart om interessekonflikter

Åtte av ti medlemmer i forskningsetiske komiteer i USA mener at tilknytning til industrien ikke har en uheldig påvirkning på saksbehandlingen. Noen ser ikke egen inhabilitet eller interessekonflikt, og anser det til og med som en fordel.

Publisert

850 medlemmer av forskningsetiske komiteer (Institutional Review board, IRB) ved 100 akademiske institusjoner i USA er blitt spurt om sine økonomiske tilknytninger til industrien.

Dette gjelder ansettelse, lønnet verv, konsulentbistand eller foredrag. 36 prosent av respondentene svarer at de har slike relasjoner.

Fordel å ha erfaring

86 prosent tror ikke at økonomiske relasjoner mellom et medlem og industrien har påvirket arbeidet i komiteen på en upassende måte.

Tvert imot mener 27 prosent at det er en stor fordel for medlemmene å ha erfaring fra samarbeid med industrien.

Dette gjelder spesielt vitenskapelig vurdering av et medikament sammenlignet med andre medikamenter på markedet.

Ikke definert

Offentlige myndigheter i USA mener likevel at det er potensielle interessekonflikter blant komitémedlemmene.

Det er et krav om at medlemmer ikke skal delta i vurdering av prosjekter hvor det er en interessekonflikt. Bare 45,8 prosent kjente til at deres komité hadde en formell definisjon av hva som kvalifiserer som interessekonflikt.

- Dette er problematisk og betyr at rådende praksis må granskes, ifølge dem som har gjennomført undersøkelsen.

Melder ikke ifra

67 prosent sa at deres komité hadde en formell prosess for hvordan medlemmene skal melde eventuelle interessekonflikter. Dette skjer enten ved å fylle ut et skjema eller gjennom åpen diskusjon i komiteen.

6 prosent av komitémedlemmene innrømmer at de har hatt en interessekonflikt det siste året, uten at de hadde meldt ifra. Dette tallet kan være større fordi respondentene ikke tør å vedgå slike forhold.

Mindre risiko i Norge

IRB’s oppgave er å vurdere og overvåke biomedisinsk forskning som involverer mennesker og tilsvarer Norges regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk (REK).

Temaet om tilsvarende interessekonflikter har vært lite drøftet i Norge. Her er det imidlertid mindre risiko for at økonomiske interessekonflikter skal påvirke saksbehandlingen sammenlignet med USA.

- Dette har med hvordan komitésystemet er bygd opp i Norge, sier Knut W. Ruyter, sekretariatsleder i de Forskningsetiske komiteer.

I en IRB sitter det i gjennomsnitt 20 leger. REK har en bredere sammensetning hvor både etikere (filosofer), jurister og lekfolk er representert i tillegg til leger. Legene utgjør ikke noe flertall i komiteene.

Svært viktig spørsmål

Ruyter mener likevel at spørsmålet om habilitet og interessekonflikter er svært viktig og må drøftes grundig. Spesielt når REK blir forvaltningsorganer i henhold til den nye Forskningsetikkloven.

- Hittil har vi fulgt den alminnelige praksis om at det er opptil hver enkelt å melde inhabilitet. Som den amerikanske studien viser er det noen som ikke ser egen inhabilitet eller interessekonflikt, og til og med anser det som en fordel! Det i seg selv er en vekker for å vurdere om det må noe mer til enn en egenmelding, sier Ruyter.

Interessekonflikter

Interessekonflikter oppstår når primære interesser avløses av sekundære interesser. Primærinteressen til en forskningsetisk komité er å ivareta rettigheter, sikkerhet og velferd hos forsøkspersoner. Alle andre interesser er sekundære. Det være seg økonomisk gevinst, profesjonell status, makt eller anerkjennelse.

Kilde:

- Financial Relationships between Institutional Review Board Members and Industry” J. E., Koski G, New England Journal of Medicine 2006; 355:2321-2329, Nov 30, 2006.

- Bindinger mellom etikkomiteer og legemiddelindustrien
Tidsskrift for Den norske lægeforening, Nr 3