- Stapels fusk bør være en vekker for hele vitenskapen
Hele systemet har feilet. Ingen har varslet om omfattende fusk og fabrikasjon av data. De nederlandske granskingsutvalgene har nå konkludert i juksesaken mot sosialpsykologen Diederik Stapel.
forskningsetiske komiteene
JohanneSeverinsenkommunikasjonsrådgiver
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fusk i forskning eller vitenskapelig uredelighet, som det kalles mer offisielt, kan kort defineres som fabrikkering, forfalskning og plagiering (FFP).
I Norge ble Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning – forskningsetikkloven – vedtatt i juni 2006 med ikrafttreden juli 2007. Loven førte bl.a. til lovhjemling av det nasjonale forskningsetiske komitésystem og til opprettelse av et nasjonalt utvalg vedrørende redelighet i forskning (Granskingsutvalget).
Da Diederik Stapels forskningsfusk ble kjent i 2011, sendte det sjokkbølger gjennom den akademiske verden.
Nå har tre uavhengige granskingsutvalg fra universitetene i Amsterdam, Groeningen og Tilburg publisert sin sluttrapport i saken mot Diederik Stapel, tidligere professor i sosialpsykologi ved Universitetet i Tilburg.
Her har de gjennomgått Stapels samlede arbeider.
Stapel skal ha fabrikkert data i hele 55 artikler og bokkapitler. Så langt er 31 artikler trukket tilbake, og flere følger trolig, ifølge Retraction Watch.
Også ti doktorgradsavhandlinger skrevet av studenter som Stapel veiledet, skal ha inneholdt forfalskede data. Studentene skal imidlertid ikke ha vært skyld i noen av forfalskningene.
Spektakulært og usant
Mange av Stapels funn var overraskende og vakte stor oppmerksomhet. Men mange av dem skulle vise seg å være for gode til å være sanne.
Blant annet skal han ha fabrikkert data til et forskningsarbeid som konkluderte med at personer som spiste kjøtt, var mer egoistiske enn vegetarianere, melder På Høyden, universitetsavisen i Bergen.
Selv har Stapel beskrevet hvordan forskningen hans beveget seg fra ”i gråsonen” til ”svart”, og at fabrikasjonene etter hvert hadde blitt ”stadig villere, raskere og merkeligere”.
Granskingen skal også ha avdekket en rekke andre kritikkverdige forhold og mindre alvorlige brudd på god forskningsskikk.
Systemsvikt
- Viktigere enn Stapels fusk er at ingen i det vitenskapelige miljøet har varslet om uregelmessigheter i Stapels publikasjoner, sier Pim Levelt, leder for de tre granskingsutvalgene til avisen NRC Handelsblad.
- Hele systemet, fra høyt til lavt, har sviktet. Det er vår sjokkerende konklusjon.
I rapporten retter utvalgene skarp kritikk mot Stapels tidligere kolleger og ledelse, som skal ha godtatt resultatene hans uten å blunke, på tross av at disse i mange tilfeller var for gode til å være sanne.
De stiller også spørsmål ved at heller ikke fagfellevurderinger har fanget opp uregelmessighetene og mener tidsskriftenes preferanser for elegante, konsise og besnærende funn må ta deler av skylden.
- Vitenskapen har feilet. Utøvelsen av kritikk, noe forskningen par excellance maner til, er fullstendig neglisjert. Dette sa lederen for Levelt-komiteen under presentasjonen av rapporten, ifølge NRC Handelsblad.
Vidtrekkende konsekvenser
Stapels handlinger har gjort stor skade for hans medforfattere, ikke minst for ph.d.-studentene. Også vitenskapens status, ikke minst sosialpsykologien, har fått alvorlige riper i lakken av Stapels forskningsfusk, fremgår det av rapporten.
Annonse
Noe positivt er likevel kommet ut av denne saken, hevder granskingsutvalgene:
- Vi ser nå en økt internasjonal bevissthet rundt problematiske aspekter ved alminnelig forskningspraksis. Og mulighetene for å gjenskape data, lagring av data og forskningskulturen generelt diskuteres stadig mer.