Digitalt helseløft

Helsearbeidere i over 20 afrikanske og asiatiske land registrerer nå informasjon i et dataprogram som koordineres av Universitetet i Oslo. Millioner av mennesker kan få bedre helsetjenester.

Publisert

Systemet inneholder all rutineinformasjon som samles i helsesystemet i det enkelte land.

Det gir oversikt over blant annet vaksinedekning, aidspasienter under behandling og utbrudd av sykdommer.

Det er skreddersydd for å registrere helseinformasjon i lav- og middelsinntektsland, og Verdens helseorganisasjon promoterer systemet aktivt.

– Programvaren bidrar til å standardisere helseinformasjon og integrerer informasjon fra forskjellige helsetjenester. Det er enkelt å sammenlikne informasjon på tvers av geografiske områder og helsetjenester.

– Myndighetene får på denne måten oversikt over helsetilstanden og hvordan helsetjenestene blir utført i ulike områder. Dermed kan de enklere vurdere behov for tiltak og gi bedre helsetjenester til befolkningen, sier professor Sundeep Sahay ved Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo.

Dataprogrammet er utviklet gjennom et internasjonalt nettverk av land i Sør som koordineres av Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. Verdens helseorganisasjon og Norad deltar også i dette arbeidet.

Gratis programvare

Informasjon om blant annet vaksinering, sykdommer og fødsler blir registrert og lagret i en sentral database som er tilgjengelig både for helsearbeiderne og myndighetene.

Dette gjør det mulig å sammenlikne for eksempel utbredelsen av ulike sykdommer både innenfor enkeltland og internasjonalt.

– En stor fordel med programmet er at det er fleksibelt og kan tilpasses lokale forhold. Mye av programvaren kan brukes i en rekke land, men systemet må likevel tilpasses helsemessige, politiske og administrative forhold.

– Et viktig poeng er at programvaren alltid skal være gratis. All programmering skjer med åpen kildekode. Opplæring og service knyttet til programmet kan gjerne være betalte tjenester.

– Dette bidrar til å skaffe arbeidsplasser, kompetanse og innovasjon innenfor IT-industrien i Sør, sier Sahay.

Aksjonsforskning

Mange studenter fra brukerlandene har kommet til Oslo for å få informatikkutdanning. Prosjektet har til enhver tid mer enn 20 ph.d.-studenter fra samarbeidslandene i Afrika og Asia.

Samtidig er det bygd opp selvstendige masterprogrammer i flere samarbeidsland med støtte fra Norad.

– Vi er opptatt av å bygge opp et faglig miljø rundt systemet. Utdannings- og opplæringsaspektet er viktig. Det er viktig at kunnskapen blir delt. Fra forskere til mastergradsstudenter og ut til helsepersonell som benytter systemet, sier Sahay.

Han mener helseinformasjonsprogrammet er et godt eksempel på såkalt aksjonsforskning. – Gjennom forskning jobber vi aktivt med å løse praktiske problemer.

Vellykket start i Sør-Afrika

I 1994 var Sør-Afrika nylig blitt selvstendig, og den nye regjeringen gikk i gang med å reformere helsevesenet. I samarbeid med lokale helseaktivister – og støttet av Norad – ble Helseinformasjonsprogrammet utviklet og pilottestet i Sør-Afrika.

Resultatet var vellykket, og systemet ble raskt tatt i bruk over hele landet. I dag er det nasjonal standard.

Etter hvert ble tilsvarende prosesser satt i gang i stadig flere afrikanske land: Mosambik, Etiopia, Tanzania, Botswana, Malawi, Nigeria, Zambia, Sierra Leone, Liberia, Namibia, Gambia og Burkina Faso. I Asia er det i ferd med å bli innført i India, Sri Lanka og Vietnam.

Flere land er i ferd med å ta i bruk systemet.

– Systemet har vært under kontinuerlig utvikling i mer enn 13 år, og dagens krav til webpresentasjon, kart osv. gjør at utviklingen nå trappes ytterligere opp, forteller Sahay.

Institutt for informatikk er også med på å utvikle SMS-basert registrering.

– Ved hjelp av mobiltelefon kan man registrere og sende helseinformasjon via SMS. Dette er aktuelt for helsearbeidere som ikke har tilgang til datamaskin, sier Sundeep Sahay.

Indernes helse blir systematisert

Alle Indias delstater tar i bruk systemet i løpet av året.

– Myndighetene har med helseinformasjonsprogrammet fått et viktig verktøy for å utforme helsepolitikk, sier prosjektkoordinator Jyotsni Sahay.

Hun har ansvaret for implementeringen i den indiske delstaten Kerala.

FREMGANG: – Jeg er ingen ekspert på registrering ennå, men det går fremover, konstaterer sykepleier Gitana ved Tycado-sykehuset. Foto: Siv Haugan
FREMGANG: – Jeg er ingen ekspert på registrering ennå, men det går fremover, konstaterer sykepleier Gitana ved Tycado-sykehuset. Foto: Siv Haugan

– Registreringen tar litt tid, men det er svært nyttig, sier Gitana, sykepleier ved et mor-og-barn-sykehus i Trivandrum i Sør-India.

Konsentrasjonen er på topp når hun registrerer fødselsforløp og vaksinering av nyfødte. Sykehuset hun er ansatt ved, har nylig tatt i bruk Helseinformasjonssystemet, i likhet med mange sykehus og helsesentre over hele India.

Foreløpig er hun litt usikker på fremgangsmåten og forteller at det kan være vanskelig å få tid til registreringen.  

– Ofte er det vanskelig å finne en ledig datamaskin, sier Gitana.

Hun forsøker å lage en rapport og får raskt kyndig hjelp av Sagi, helseinspektør og en av sykehusets superbrukere. Etter få minutter er hun gjennom hele registreringsprosessen.

Sahay overvåker opplæringen og merker seg hvilke problemer Gitana nevner underveis. Det er stor sannsynlighet for at mange brukere har de samme problemstillingene.

Første møte med data

– Vi skal sørge for at alle helsearbeidere får den opplæringen de trenger. Selv om programmet er enkelt å håndtere, har mange i helsesektoren aldri brukt en datamaskin tidligere.

– Utfordringen er å få dem til å føle seg komfortable med å bruke data og å finne tid til registreringen. Mange har svært hektiske arbeidsdager, forteller Sahay.

– Vi ser likevel store fremskritt. For to år siden hadde mange helsesentre ingen datamaskin i det hele tatt, mens nå er alle i gang med opplæring.

– Det er stort engasjement og lærevillighet blant brukerne. Et hovedpoeng er at helsepersonell selv føler ansvar for å følge opp registreringen, understreker Sahay.

Kan brukes aktivt

Tidligere måtte sykehus og helsesentre sende helsedata til myndighetene i New Delhi. Nå gjøres det ved å registrere informasjon i basen. Brukerne kan også selv benytte seg aktivt av databasen med helseinformasjon.

På en enkel måte kan man sammenlikne data mellom ulike landsbyer, sykehus, distrikter og liknende.

Alle delstatene i India skal i løpet av 2009 ta i bruk systemet. I New Delhi er det etablert et sekretariat med 20 medarbeidere som har ansvar for gjennomføringen.

Utviklingen av Helseinformasjonsprogrammet har blant annet fått støtte gjennom disse forskningsrådsprogrammene: 

Lenker:

Forskningsrådets programmer: Forskningssamarbeid mellom Sør-Afrika og Norge (SOUTHAFRICA), Global helse- og vaksinasjonsforskning (GLOBVAC)

Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT)