Tre holder mål

Måsørbrua i Steinkjer er eneste E6-bru i tre. Nå danner den modell for flere trebruer på Europaveiene.

E6s eneste trebru fungerer bra i følge Statens vegvesens evaluleringer. (Foto: Morten Stene)
E6s eneste trebru fungerer bra i følge Statens vegvesens evaluleringer. (Foto: Morten Stene)

Måsørbrua

Måsørbrua er ei 83 meter lang trebru med hovedspenn på 50 meter, like sør for Steinkjer sentrum. Brua åpnet 20. oktober 2005 og ble bygd i forbindelser med ny E6 gjennom Steinkjer, og er E6 eneste trebru.

Bruas fundament er i betong. Tverrbærerne i stål og dekke, rekkverk og buer i tre.

Brua svinger (krummer horisontalt) og det var en konstruksjonsmessig utfordring. Alle de 1050 treplankene som utgjør brudekket var forhåndskrummet. Rekkverket i tre måtte spesialgodkjennes.

Oppå treplankene er det lagt en tett membran og et dekke med asfalt. Brua har i gjennomsnitt 8.000 trafikanter i døgnet.

Verdiskaping i trebransjen

Prosjektet Verdiskaping i Trebransjen Trøndelag (ViT) skal bidra til nyskaping med bruk av tre som råstoff. Arbeidet er forankret i Innovasjon Norge satsing på innovasjon i trebransjen, med visjonen om at Norge skal være et forbilde i verdiskapende foredling og ny anvendelse av trevirke.

Satsingen på trebransjen i Trøndelag har pågått siden 2000 og er finansiert av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Innovasjon Norge.

E6s eneste trebru feiret treårsdag nylig, og Statens vegvesens analyser viser at brua fungerer meget bra.

Måsørbrua er pionerbyggverk:

  • Første trebru på Europaveg
  • Den trebrua i verden med størst trafikk
  • Første kjørebru i tre med horisontal kurve (sving)

På initiativ fra forskerne som arbeider med verdiskaping i trebransjen ble det laget utkast til trebru, som vegbyggerne «kjøpte».

- Vi har ikke kjøp katta i sekken. Treårsevalueringen viser at brua fungerer veldig bra, sier senioringeniør Magne Joar Vandvik, Statens vegvesen.

- Brua heller i to retninger, og vi har litt tendenser til at vann samler seg opp på et sted, men det har ingenting med tre som byggemateriale å gjøre.

- Asfalten sprekker opp over et par av pilarene. Det er kurant å ordne. Ellers er det ingen konflikter mellom det levende materialet tre og betongfundamentene og asfalten som ligger over treet.

Måsørbrua danner modell for flere trebruer på høgt trafikkerte veger i Norge.

Trebasert innovasjon

- I arbeidet med trebasert innovasjon er det viktig å stå på for å vise at tre duger i mange sammenhenger. Vi snakket frampå om trebrua tidlig i planleggingen av ny E6, og kostet arkitekttegningene slik at vegbyggerne kunne se mulighetene, sier seniorrådgiver Per Reidar Næss, leder for programmet Verdiskaping i trebransjen i Trøndelag (ViT).

- Det er viktig å se mulighetene og gjenskape kunnskap om tre som materiale, enten det dreier seg om bruer, industribygg, knivskaft eller leker. Mye tradisjonsrik trekompetanse er i ferd med å gå tapt.

Målet med den trønderske tresatsing er mer verdiskaping i alle ledd i trebransjen.

Estetikk og miljø

Rekkverket i tre måtte spesialgodkjennes. (Foto: Morten Stene)
Rekkverket i tre måtte spesialgodkjennes. (Foto: Morten Stene)

Trebrua ble en god løsning på mange måter.

Blant annet gir den valgte bruløsningen et tynt kjøredekke, som var viktig både for å gi plass til gangveg og gi et åpnere gjennomløp, ikke minst for elva Figga.

- Det var viktig at brua ble tilpasset landskapet. Her var det trangt, så brua måtte ikke dominere for mye, forteller Vandvik.

- Med ett spenn blir bru både monumental og enkel, og utseende er viktig for opplevelsen. Brua gir en fin portalvirkning inn til Steinkjer sentrum. Den synes, og med spesiallaget lyssetting er den i seg selv en spennende skulptur.

- Attpåtil har Måsørbrua en positiv CO2-effekt. Med sine 250 kubikkmeter trevirke sparer det klimagass tilsvarende utslippet fra 200 biler i året, sier Næss.

Flere trebruer

Måsørbrua danner nå inspirasjon til flere trebruer på E6. På en brukonferanse nylig i Statens vegvesen ble det presentert flere arkitekttegnede trebruer på den nye E6-en langs Mjøsa.

- Vi ingeniørene lo litt av de «rare» usymmetriske byggverkene som er skissert, men å bruke tre ler vi ikke av, sier Vandvik.

- Vi fikk også presentert nye beregningsmåter når det gjelder å kalkulere levetidskostnader ved bruer. Nå skal også produksjons- og transportkostnadene regnes med, og da blir det nok et argument for å bruke kortreist trevirke fra lokal trenæring viktig.

Powered by Labrador CMS