Skolekonsertene skal være med på å gi alle barn et godt kulturtilbud. Her spiller Enslaved sammen med Majorstuen barne- og ungdomskor under høstlanseringen for skolekonsertene i 2015. (Foto: NTB Scanpix)
– Voksne må ta hensyn til barns meninger om kultur
Lærere, kunstnere og politikere mener mye om hva som er et godt kulturtilbud for barn. Men barn har ofte vidt forskjellige behov og interesser, viser en ny studie.
Dem kulturelle skolesekken er et samarbeidsprosjekt mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.
Kulturtanken (tidligere Rikskonsertene) fikk i 2016 det nasjonale ansvaret for ordningen. I 2016 ble det brukt over 210 millioner kroner på Den kulturelle skolesekken.
Elevene møter mange ulike kulturuttrykk gjennom dette tilbudet, og skolekonserter er musikkens område.
Den kulturelle skolesekken er et kulturtilbud til alle grunn- og videregående skoler i Norge. Tanken bak ordningen er at alle unge skal få gode møter med kultur uavhengig av bakgrunn og interesser.
Men hva er et godt kulturtilbud for skoleelever? Det har de voksne mange meninger om.
En av de mest polariserte debattene rundt tilbudene i Den kulturelle skolesekken er om elevene skal være publikum eller delta i kulturaktiviteter. Et av tilbudene som har blitt diskutert, er skolekonsertene.
Nå viser ny forskning om skolekonsertene at elevene har vidt forskjellige ønsker og behov.
Høgskolelektor Torild Wagle Christensen står bak de nye undersøkelsene ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Hun mener det er viktig å ta med elevenes perspektiv inn i debatten.
Uenighet mellom lærere og kunstnere
Debatten om hva som er viktigst i Den kulturelle skolesekken har hatt tendens til å være en skyttergravsdebatt, ifølge Christensen.
– Mange lærere er mest opptatt av elevenes egenaktivitet, mens kunstnerne vil at de først og fremst skal oppleve kunst.
Lærerne har fått støtte fra en tidligere undersøkelse fra Uni Rokkansenteret som viste at en del elever i barneskolen er opptatt av å være aktive selv. Det har dermed blitt en vedtatt sannhet i debattene rundt Den kulturelle skolesekken at elevene og lærerne er på linje i dette spørsmålet.
Men i Christensens undersøkelse gir elevene på barneskolen helt ulike svar på dette.
– Noen elever vil helst være med og lage musikk, mens andre bare vil se og høre på musikerne. En del vil både delta og lytte. Andre elever legger vekt på helt andre ting, som ulike instrumenter, type musikk og kombinasjon av musikk og skuespill i skolekonsertene, forteller forskeren.
Grunnen til at undersøkelsene ga forskjellige svar, kan blant annet være hvilke metoder som ble brukt.
(Foto:)
I Uni Rokkansenterets studie brukte forskerne gruppeintervjuer og observasjoner. Christensen har også gjort gruppeintervjuer og observasjoner, men kombinerte disse med individuelle spørreskjemaer og uformelle samtaler med elevene.
De forskjellige meningene kom best frem når elevene fikk svare individuelt, forteller Christensen.
– Mangfoldet i elevenes oppfatninger kommer klarest fram i de individuelle spørreskjemaene og uformelle samtalene. Det kan henge sammen med tunnelsynet som lett oppstår i grupper.
Annonse
Når elevene skal svare i grupper, oppstår nemlig en slags gruppetenkning.
Disse nye undersøkelsene viser altså at elever på barnetrinnet kan ha helt andre oppfatninger enn det som er referert i tidligere studier av Den kulturelle skolesekken.
Elevene utfordrer dermed konfliktlinjene i de voksnes debatt. Dette viser at det er viktig å bruke flere forskjellige metoder i forskningen på barn og unges preferanser, mener forskeren.
Resultatene ble nylig publisert i Christensens fagbok, fritt tilgjengelig for alle.
