27. desember 2008: Israelske bomber regner over Gaza. En skjør våpenhvileavtale mellom Israel og Hamas er brutt, uten at partene har klart å komme til enighet om en ny avtale.

De neste 25 dagene raser krigen. 1 400 palestinere og 13 israelske soldater blir drept, ifølge FN. 1 350 barn mister foreldrene sine i en krig som ryster store deler av verden.

Professor Neamat Shabban Alwan har arbeidet på Gaza med traumatiserte barn i over 15 år. Kollegene hans har hentet ut foreldreløse barn fra ruinene, vekk fra de drepte foreldrene, de døde søsknene.

– Barna sliter med psykologiske traumer fra mange år med krig. De har mareritt, er nervøse og redde for mørket, og det er vanlig at de tisser på seg om natten. Mange trekker seg tilbake og søker ensomheten, forteller Alwan.

Han er professor i mental helse ved Al-Aqsa universitetet på Gaza, og har en doktorgrad i psykologi fra samme universitet.

I forrige uke var han i Bergen for å rette oppmerksomheten mot situasjonen til disse barna.

Gutten med øynene

De siste 15 årene har professor Alwan jobbet med og forsket på barn fra Gaza med psykiske traumer. 780 barn er i dag med i programmet.

– Barndommen i Gaza er vanskelig, og spesielt for dem som har mistet foreldrene sine. De har ingenting. Ikke medisiner, ikke noe hjem, lite klær. Og de mangler psykologisk støtte, sier Alwan.

Han glemmer ikke gutten de fant under bombingen av Gaza i romjulen 2008. Åtteåringen hadde sittet med sin døde mor i ruinene av hjemmet deres i tre dager. Da de fant ham hadde han mistet evnen til å snakke.

– Han var veldig nervøs og sov med øynene åpne, forteller Neamat Shabban Alwan.

I begynnelsen husket han ingenting fra hva som skjedde da moren døde. Men etter hvert kom minnene tilbake.

– Vi har behandlet ham i ett og et halvt år nå, og det går bedre. Han bor i en av de to SOS-barnebyene i Gaza. Etter hvert har han begynt å snakke og leke, men det tok lang tid før han kom dit, forteller Alwan.

Mangler alt

Det er ikke alle barna som får den hjelpen de trenger. Til det er det for mange som har mistet alt i Gaza. Siden 1987 er om lag 20 000 barn blitt foreldreløse. Over 75 prosent av barna i Gaza er rammet av feilernæring, ifølge Alwan.

– Det er en vanskelig jobb vi har tatt på oss, sier professoren fra Al-Aqsa universitetet mens tårene presser på.

For Neamat Shabban Alwan er arbeidet blant barna like mye et personlig engasjement som en profesjonell plikt.

– Det er så mange barn som mangler så mye. Vi gjør alt for å hjelpe, men disse barna har både økonomiske og psykologiske utfordringer. De er fattige og mangler dem som skal beskytte dem, nemlig foreldrene. Men sånn er livet i Palestina.

– Jobben min er trist og frustrerende, men man blir veldig glad når barna kommer smilende mot en fordi de har fått den hjelpen de trenger. Slike øyeblikk hjelper i hverdagen, sier Alwan.

En preget generasjon

Han forteller at om lag 54 prosent av barna mellom 6 og 18 år i det palestinske samfunnet har opplevd minst én traumatisk hendelse i livet sitt.

Professoren frykter for fremtiden til barna. Han mener tragediene de har opplevd ikke vil slippe hukommelsen deres, og at en hel generasjon vil være preget av utryggheten under oppveksten.

– Selvsagt vil situasjonen påvirke barna også når de er voksne. De vokser opp med vold, og dette vil de ta med seg. Men vi jobber med å ta de negative følelsene ut, slik at opplevelsene blir lettere å bære med seg, sier Alwan.

– Men barna vokser opp uten den støtten som foreldre skal gi. Vi håper at fremtiden for dem blir god, men det ser dessverre ikke lyst ut, sier professor Neamat Shabban Alwan.