Håper i det lengste

De fleste asylsøkere med avslag lever i håpet om å få bli likevel. De velger ikke frivillig retur før de ikke har noe annet valg. At livet på mottak trekker ut, er særlig uheldig for barna.

Publisert

Om undersøkelsen

NOVA har på oppdrag fra UDI gjennomført en undersøkelse for å utvikle metoder og arbeidsformer ved retur av barnefamilier på mottak.

Datamaterialet er basert på kvalitative metoder. Hovedinformantene i studien har vært ansatte ved mottak og asylsøkende barnefamilier samt frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter som arbeider med returproblematikk.

Rapporten baserer seg også på dokumentstudier av eksisterende rapporter, evalueringer, rundskriv og retningslinjer om returarbeid i Sverige, Storbritannia, Australia og Danmark.

Undersøkelsen ble gjennomført våren 2010.

Familier i mottak

Per 30. september 2010 bodde det totalt 4617 barn i asylmottak i Norge.

Det var til sammen 1951 barnefamilier som utgjorde totolt 6722 personer. (39 prosent av den totale mottaksbefolkningen.)

Ca. 4000 personer med endelig avslag bodde per oktober 2010 på mottak, av disse var det mange barnefamilier.

En betydelig andel var såkalte ureturnerbare, og mange har bodd på mottak i mer enn 3 år.

 

NOVA-forskerne Aina Winsvold og Ada I. Engebrigtsen har på oppdrag fra UDI undersøkt hva som skal til for at flere asylsøkende barnefamilier med endelig avslag velger frivillig retur.

De finner at egne program for familiene, jobbtrening, morsmålsundervisning, hjemlandsfokus fra dag èn og samarbeid med institusjoner i hjemlandet er viktig - i tillegg til kortere saksbehandlingstid og raskere iverksetting av tvangsretur.

Rundt 4000 personer med endelig avslag bodde per oktober 2010 på mottak, av disse var det mange barnefamilier.

Årevis på mottak

- Antallet som returnerer frivillig, har økt de siste årene, men svært få barnefamilier velger denne løsningen. Samtidig var det fram til høsten 2010 svært få som ble sendt ut med tvang.

- Det er et stort problem at mange barn og familiene deres blir boende i flere år på mottak etter endelig avslag, forteller Ada Engebrigtsen.

Et langt opphold i et asylmottak kan påføre familien mye stress, og barnas situasjon vil ofte være preget av usikkerhet for framtiden, foreldrenes frustrasjon og begrensede ressurser.

- Vi ser også at hver omgjøring av vedtak på grunn av lang ventetid kan føre til at flere familier prøver å bli tross avslag, noe som igjen kan forlenge den uholdbare situasjonen for barna.

- Når et vedtak først har blitt fattet, er det bra om utsendelsen skjer så raskt som mulig. Av flere onder, er dette det som er best for barna, mener hun.

- Det er flere grep som kan tas for å øke den frivillige returen, sier Engebrigtsen.

- Det er mye bra som gjøres på mottakene i dag, men det trengs et mer helthetlig fokus.

Egne mottak for barnefamilier med avslag

Når avslaget først har kommet, mener forskerne det vil være en fordel å flytte barnefamiliene til et eget mottak for de som skal returneres.

- Hvis familien er såkalt “ureturnerbar”, bør det gis en tidsavgrenset oppholdstillatelse med fulle rettigheter, slik at betingelsene familiene lever under, for eksempel den økonomiske støtten, bedres i forhold til dagens ordning, sier Engebrigtsen.

Disse familiene bør ikke settes i samme mottak som de familiene som kan reise tilbake.

- Vi ser at foreldrene ikke vurderer retur til hjemlandet så lenge det finnes muligheter for å anke, eller de har et håp om at situasjonen deres kan få en ny vurdering. Jo lengre tid de oppholder seg i landet etter endelig avslag, jo større blir håpet om at de likevel skal få bli værende.

Forberedelser i hjemlandet

- Det er veldig vanskelig å motivere foreldrene til å reise tilbake med barna. Et godt returprogram blir sentralt for å prøve å få til frivillige returer, og da er det viktig at familiene føler at de har fått med seg noe tilbake.

Jobbtrening eller annen kvalifisering, og god informasjon om forholdene i hjemlandet, kan bli avgjørende.

- Siden omtrent halvparten av alle som søker asyl i Norge ikke får innvilget opphold, er det også viktig med morsmålsundervisning for barna.

- Å ha et hjemlandfokus fra dag èn på mottaket er viktig, understreker Engebrigtsen.

Gode minner må holdes levende, og en må ha fokus på kultur og språk.

- Det er også mye en kan gjøre når det gjelder forberedelser i hjemlandet. De mottaksansatte kan hjelpe familiene til å ta kontakt med institusjoner, organisasjoner og lignende i hjemlandet, og slik lette overgangen. Det er spesielt viktig å få kontakt med skoler i hjemlandet, slik at barna kan fortsette utdannelsen sin der.

NOVA foreslår fem elementer i et opplegg for retur av barnefamilier:

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

1. Politiske tiltak

Det er viktig med raskere saksgang, flytting til egne mottak og forberedelse for retur for asylsøkere med avslag.

Forberedelse bør inneholde returopplæring i Norge og hjemlandet, en kort frist for søknad om frivillig retur, eller uttransportering etter tre måneder.

Det anbefales å gi midlertidig, tidsavgrenset opphold for ureturnerbare.

2. Returprogram i mottak for barnefamilier

Informasjonsarbeidet og hjemlandsfokusering med barn og foreldre gjennomføres fra første dag i mottak med egne skriftlige veiledere for barnefamilier.

Aina Winsvold. (Foto: Halvard Dyb, NOVA)
Aina Winsvold. (Foto: Halvard Dyb, NOVA)

Informasjonsprogrammet bør være mer realistisk, mer internasjonalt fokusert enn i dag og bygge på mange kilder.

Asylsøkerne bør aktiviseres til å finne informasjon. Informasjon må nå kvinner og eldre barn i familiene.

3. Organisering av mottak

NOVA foreslår tre alternative modeller:

a) Asylsøkere med et antatt svakt beskyttelsesbehov bosettes i egne mottak.

b) Asylsøkere med endelig avslag flytter til egne mottak spisset mot retur for barnefamilier.

Ada I. Engebrigtsen. (Foto: Halvard Dyb, NOVA)
Ada I. Engebrigtsen. (Foto: Halvard Dyb, NOVA)

c) Asylsøkere med endelig avslag blir boende i mottak, de som søker forberedt assistert retur, blir del av et 3-måneders program i Norge.

4. Returforberedelse i hjemlandet

Etter endelig avlag bør mottaksansatte begynne å forberede for frivillig retur ved at de praktisk støtter familien med å ta kontakt med viktige personer og institusjoner i hjemlandet som slekt, skole, arbeidsplasser og frivillige organisasjoner.

5. NOVA foreslår returprogrammet FAR

Forberedt Assistert Retur for barnefamilier. Programmet vil omfatte tre måneder med opplæring og forberedelser i Norge.

Returforberedelse for barn og voksne i Norge bør være basert på asylsøkernes kunnskaper, erfaringer og situasjonen i hjemlandet.

Videre seks måneder videreopplæring i hjemlandet organisert i samarbeid mellom Norge og lokale organisasjoner. Og et tre måneder frivillig avslutningskurs som skal være betalt av deltakerne selv.

Referanse:

Winsvold, A. & Engebrigtsen, A.I. (2010). For barnas skyld. En undersøkelse av returforberedende arbeid med barnefamilier på asylmottak - med forslag til nye metoder og arbeidsformer. NOVA-rapport 17/10. Oslo: NOVA.