- Krenkende IQ-testing

- IQ-tester beregnet på norskspråklige barn brukes på minoritetselever og fører til segregering i skolen. Diskriminerende og krenkende, mener professor Joron Pihl.

Publisert
– Minoritetselever blir tilskrevet lav IQ i uforholdsmessig stort omfang, sier Joron Pihl. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
– Minoritetselever blir tilskrevet lav IQ i uforholdsmessig stort omfang, sier Joron Pihl. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

I dag er minoritetselever overrepresentert blant elever som får spesialundervisning i norsk skole, og IQ-tester spiller en viktig rolle for å skille elever ut fra vanlig undervisning og gi dem spesialundervisning.

– Pedagogisk-psykologisk-tjeneste (PP-tjenesten) bruker en IQ-test som er standardisert for barn med norsk språklig og kulturell bakgrunn på minoritetsbarn.

Det forteller Joron Pihl, professor ved Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo.

– Dette er en praksis som er i strid med retningslinjene for bruk av testene. Likevel legges testresultatene til grunn for å ta minoritetselever ut av vanlig undervisning, sier Pihl.

Selv om mange av disse barna er vokst opp i Norge, har de andre språklige forutsetninger enn barn med norske foreldre. Disse barna har også vokst opp med andre kulturelle referanser enn norske barn, og har ofte ikke gått i barnehage.

Sakkyndige vurderinger

Pihl er nå ute med en revidert utgave av boken Etnisk mangfold i skolen Det sakkyndige blikket fra 2005, med ferske kvalitative og kvantitative analyser av behandlingen av minoritetselever i norsk skole.

I forrige utgave undersøkte professor Pihl sakkyndige vurderinger i PP-tjenesten om minoritetselever i perioden 1990-2000 ved to sektorkontorer i PP-tjenesten i Oslo.

Nå har hun undersøkt sakkyndige vurderinger fra 2001 til 2005 ved de samme kontorene. Og det er ingen forandring, PP-tjenesten bruker fortsatt IQ-testing i strid med testteori og retningslinjene, for å skille minoritetselever ut fra vanlig undervisning.

Ikke gyldige resultater

Professor Pihl har undersøkt et representativt utvalg av saker om flerspråklige elever.
I hele 79 prosent av sakene tilskrev PPT elevene lavere IQ enn gjennomsnittet.

21 prosent ble diagnostisert med intelligensnivå som lettere psykisk utviklingshemmet.

– Minoritetselever blir tilskrevet lav IQ i uforholdsmessig stort omfang, sier hun og mener resultatene ikke er gyldige.

Pihl understreker at IQ-testen er et kulturspesifikt måleinstrument som er i minoritetselevenes disfavør.

Etnisk diskriminerende

Hun sammenlikner praksisen med å intelligensteste minoritetselever med den tidligere behandlingen av samer og tatere. I den såkalte Osloprøven som ble gjort blant taternes barn i 1936, ble 85 prosent diagnostisert med intelligensnivå under gjennomsnittet.

Bare 15 prosent ble definert som normale.

– I dag brukes en annen retorikk enn i mellomkrigstiden. Man snakker ikke om normale og unormale eller om intelligente og uintelligente og ”tilbakestående” barn, man sier at elevene har ”generelle lærevansker.”

– Foreldrene vet ikke hva det betyr, men det er en omskriving for at barna har en IQ under gjennomsnittet, sier Pihl.

Hun mener at PP-tjenesten systematisk nedvurderer minoritetselevers språklige, kulturelle og intellektuelle forutsetninger.

PP-tjenesten definerer mangelfulle ferdigheter i norsk språk som en lærevanske som igjen berettiger at eleven tas ut av vanlig undervisning og plasseres i spesialundervisning.

– Men enhver person som er i ferd med å tilegne seg norsk vil jo ha mangelfulle ferdigheter i det norske språket. PPT kategoriserer flerspråklighet som et avvik. Det er etnisk diskriminerende.

Alvorlig problem

Professor Joron Pihl er ute med ny bok om etnisk mangfold i skolen. (Foto: HiO)
Professor Joron Pihl er ute med ny bok om etnisk mangfold i skolen. (Foto: HiO)

– Dette er et alvorlig problem som ikke er erkjent i Norge, sier Pihl.

– Det medfører at flerspråklige elever segregeres i skolen.

Resultatene av IQ-testene formidles videre til skolen og får store konsekvenser for hver enkelt elev. Skolens forventninger til elevene og det pedagogiske tilbudet vil ta utgangspunkt i at eleven har lavere IQ en gjennomsnittet, med spesialundervisning som resultat.

Hun er overasket over at PP-tjenesten ikke har motforestillinger mot at de tilskriver en stor andel flerspråklige elever generell intelligens under gjennomsnittet og lettere psykisk utviklingshemming.

Pihl dokumenterte dette og de negative konsekvensene for elevene allerede i boken som kom i 2005, men PP-tjenestens praksis er ikke forbedret.

– Profesjoner som ikke forholder seg til forskning om egen kjernevirksomhet mister legitimitet, sier Pihl.

Skolen svikter

– Disse barna trenger forståelig undervisning. Det er ikke barna som har lærevansker, det er skolen, sier hun.

Pihl påpeker at skolen må tilpasse undervisningens innhold til de elevene som faktisk går der, ikke til en tenkt elev som er hvit og snakker norsk.

– Skolen har ansvaret for å kvalifisere alle elever – også flerspråklige elever. Men når skolen mislykkes med det plasseres årsaken i barna, fremhever Pihl.

Hun etterlyser pedagogisk nytenking i skolen som kan møte den kompleksiteten vi finner i klasserommene i dag.

Litteraturbasert undervisning

– I stedet for å forandre undervisningen plasseres minoritetsbarn i spesialundervisning ved hjelp av tvilsomme metoder som påstås å være vitenskapelige. Slik kan undervisningen fortsette som før tilrettelagt for norsk-språklige barn.

Pihl mener at det er skolens ansvar å gi elevene forståelig undervisning. Tospråklig undervisning er ikke prioritert av myndighetene, til tross for at forskning viser at tospråklig undervisning som tilfredsstiller alminnelige kvalitetskrav, har god effekt.

Forskning viser at litteraturbasert undervisning er et annet pedagogisk grep som kan hjelpe minoritetsbarn å lære seg både undervisningsspråket og fag.

I denne undervisningsformen får alle elever i en klasse tilgang på skjønn- og faglitteratur i biblioteket og i klasserommet, bøker som elevene selv har lyst til å lese.

Undervisningen skjer i tett samarbeid mellom bibliotekarer og lærere og tar utgangspunkt i mål i læreplanen og litteratur.

– PPT må endres

Når det gjelder PP-tjenesten er ikke Pihl nådig.

Hun mener den er tilpasset en tid som var, den gang intelligensmålinger ble brukt for å skille elever ut til spesialskoler.

– PP-tjenesten bør ikke gjennomføre sakkyndige vurderinger eller diagnostisere elever. PPT bør plasseres ute på skolen. De bør samarbeide med foresatte og lærere på et likeverdig nivå om utviklingen av skolens undervisning, sier hun.

Får ikke informasjon

– Det er en offentlig hemmelighet at PP-tjenesten intelligenstester og diagnostiserer minoritetselever ved misbruk av tester. Alle vet hva som foregår, bortsett fra foreldrene til barna, ifølge professoren.

– Foreldrene vet ikke at barna IQ-testes. De får ikke vite resultatene av intelligenstestingen, og får ikke forståelig informasjon, sier hun.

Alt havner i elevens journal som følger eleven gjennom hele skoletiden og som former det inntrykket lærerne får av dem. Pihl er bekymret for det svake rettsvernet foreldrene og barna har i dagens norske skole, når PPT kan diagnostisere barn uten å innhente informert samtykke.

– I dag skal skolen inkludere alle, men det som har skjedd er at vi har fått segregering innenfor den vanlige skolen i form av spesialundervisning.

– Når flerspråklige elever plasseres innenfor spesialundervisning i uforholdsmessig stort omfang, er dette vår tids etniske segregering i skolen, sier Pihl.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer