Uvitende om barnas nettaktiviteter

Norske barn og unge er blant de mest digitale i verden, men vi vet lite om hvordan de bruker nettet.

Publisert
Foreldre mener ofte at barna kaster bort tid foran skjermen, men har liten innsikt i hva de driver med der. Barn er ikke passive mottakere og konsumenter. (Foto: Shutterstock)
Foreldre mener ofte at barna kaster bort tid foran skjermen, men har liten innsikt i hva de driver med der. Barn er ikke passive mottakere og konsumenter. (Foto: Shutterstock)

Mediatized stories

Elisabeth Staksrud er en av forskerne som deltar i det internasjonale forskningsprosjektet «Mediatized stories», som finansieres av Forskningsrådet i perioden 2006–11. Prosjektets hovedområde er digital formidling.

Lenke:
Mediatized Stories

– 66 prosent av alle mellom 9 og 15 år bruker Internett en gjennomsnittsdag, sier stipendiat Elisabeth Staksrud ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.

Hun forsker på barn og unges bruk av Internett.

I aldersgruppen 13 til 16 år bruker 85 prosent Internett daglig.

Bortkastet tid?

– Foreldre mener ofte at barna kaster bort tid foran skjermen. Tid som heller burde brukes på bøker og fotball.

– Men barna er der de alltid har vært, sammen med venner, i kosekroken eller ved leksepulten. Det ser bare ikke slik ut for foreldrene, for nå skjer det digitalt, sier Staksrud.

Hun forteller at den offentlige oppmerksomheten i mediene og hos politikerne når det gjelder barn og unge på nett, nesten utelukkende har handlet om innholds- og kontaktrisiko knyttet til aggressiv og seksuell atferd som pornografi, vold, mobbing og muligheten til å møte «fremmede» på nettet.

– Lite offentlig bekymring knyttes til barnet som produsent av uønsket adferd, eller utfordringer knyttet til kommersiell utnyttelse eller påvirkning av barns verdier, fremhever Staksrud.

Hun mener det her er stort behov for mer kunnskap.

– Utfordringen ligger i å følge en utvikling som går raskere enn samfunn og byråkrati klarer å følge.

Barn tar risiko

Barn har mer omfattende bruk av Internett enn tradisjonelle voksne.

– De vil kunne møte skremmende innhold, muligheter for ulovlig nedlasting eller forsøk på utnyttelse og brudd på personvern fra kommersielle aktører.

– Barn er ikke passive mottakere og konsumenter, de er i like stor grad aktive aktører og produsenter, også når de gjelder risiko, understreker Staksrud.

Elisabeth Staksrud. (Foto: Universitetet i Oslo)
Elisabeth Staksrud. (Foto: Universitetet i Oslo)

– Mange barn handler via nettet, og ikke alltid med foreldrenes godkjennelse. Mobiltelefonen kan fint brukes til å betale med.

– For eksempel bruker mange småjenter store summer på å kjøpe digitale klær på nettet. Klær som automatisk blir slettet etter en tid. Det blir også stadig flere tilfeller av nettrakassering og av barn som utgir seg for å være voksne og gir råd i ulike nettfora.

Sosialt isolerte barn

– En del barn blir sosialt isolert fordi de faller utenfor den viktige sfæren som nye medier er for kommunikasjon mellom jevnaldrende. Og det er kanskje den største risikoen av alle, mener Staksrud.

– Voksne bør være villige til å lytte, lære og kanskje til og med spille dataspill med barna. Voksne bør også innse at i de fleste ubehagelige situasjoner som oppstår, har barna selv hatt en rolle. Derfor er det ekstra vanskelig å be om hjelp, mener Staksrud.