Ifølge læreboka skal både høye klordoser og varmtvann drepe legionellabakterier. Nå slår norske forskere alarm om at bakteriene kan overleve behandlingen – ved å gjemme seg i amøber.
SINTEF
SveinTønsethjournalist i Gemini.no
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Lenge var det en gåte. Nå har mikrobiolog Catrine Ahlen påvist hvordan legionellasmitte i vannforsyningssystemer kan motstå de foreskrevne mottiltakene. (Foto: Rune Petter Ness, Sintef)
Bakterien Legionella pneumophila
Lever i vann. Kan gi livsfarlig lungebetennelse for eksempel hvis den finnes i dusjvann eller i vann fra kjøletårn og ørsmå dråper av dette vanner havner i lungene.
Var helt ukjent inntil en kongress for militære veteraner (legionærer) i USA endte i massesykdom og død i 1976. 29 hotellgjester døde. De ble smittet via ørsmå vanndråper fra et airconditon-anlegg.
Første registrerte utbrudd i Norge var i Stavanger i 2001, med 28 smittede, hvorav sju døde. Seinere har det vært nye utbrudd i Stavanger i 2002 og i Trondheim i 2003. Det siste store utbruddet kom i Østfold i mai 2005 og krevde ti menneskeliv.
(Kilde: Sintef Materialer og kjemi)
Amøber en effektiv rustning
Legionellabakterier i tappevann dør normalt av høye klordoser og varmtvann. Når de fryktede bakteriene gjemmer seg inne i amøber, virker ikke disse våpnene lenger – fordi:
Amøber kapsler seg inn når de utsettes for klor. Når klorbehandlingen er over, opphører innkapslingen. Etterpå, når bakteriene på innsida er blitt tallrike nok, får de amøben til å sprekke. Da frigjøres bakteriene i vannet.
Når legionellabakterier opptrer fritt i vann, tåler de ikke temperaturer over 65 grader. Men når de lever inne i amøber, tåler de hele 100 grader.
(Kilde: Mikrobiolog Catrine Ahlén)
Vil sulte ut amøbene
Som et resultat av forskningssamarbeidet mellom Sintef og Sjøforsvaret er en ny type vannbehandling iverksatt på marinefartøyer der både amøber og legionella er påvist i vannbeholdningen.
Den består i at tappevannet tilføres gassen klordioksid. Den er ufarlig for mennesker, og vannet kan derfor brukes mens behandlingen pågår.
Gassen skal få amøbene til å sulte ihjel. Hvis de er bærere av legionella-bakterier, vil også disse dø – fordi de er avhengige av maten amøbene skaffer.
Behandlingen må pågå i flere måneder for å være effektiv.
(Kilde: Sintef Materialer og kjemi)
Legionellabakterier kan forårsake dødelig lungebetennelse via dusjvann.
På bakgrunn av funn hun nylig har gjort, advarer Sintef-forsker Catrine Ahlen mot blind tro på at de foreskrevne tiltakene mot legionella-smitte i vannsystemer alltid vil virke.
De siste årene har antall tilfeller av legionellasykdom økt i Europa. Samtidig har et mysterium seilt opp:
På flere skip og i enkelte bygg rundt om i verden, har de fryktede bakteriene blitt gjengangere i tappevannet. Dette til tross for at høye klordoser og varmtvannsbehandling er satt inn som foreskrevet – midler bakteriene normalt ikke tåler.
Nå kan gåten være løst.
Utvidet beredskap
I samarbeid med Sjøforsvaret og kolleger ved Sintef og NTNU har mikrobiolog Ahlén de tre siste årene systematisk studert hvordan legionella-problemer oppstår og forblir i vannsystemet på skip.
I prøver fra marinefartøyene fant forskeren bevis på at bakteriene hadde overlevd den foreskrevne behandlingen ved å bruke amøber som skjold. Ingen har tidligere påvist dette i et vannforsyningsanlegg.
Klor og varmtvann dreper legionella, men ikke amøber. Derfor anbefaler Ahlén nå på det sterkeste at legionellaberedskapen utvides til å omfatte påvisning og bekjempelse av amøber. Ikke bare til sjøs, men også på land.
Gamle ledningsnett
På land er det hoteller, idretts- og svømmehaller, og institusjonersom sykehus og sykehjem, som oftest får påvist legionella-bakterier i tappevannet.
– Forsyningsnettene i Norge er gamle. De har masse innvendig begroing i form av biofilm, et slimbelegg som gir ypperlige levekår for amøber. Slike nett kan derfor spre amøber, selv om mange av renseanleggene ved drikkevannskildene er hypermoderne, sier Ahlén.
Med basis i funnene hun gjorde for Sjøforsvaret, anbefaler hun derfor at alle som får påvist legionellasmitte i tappevann bør bestille analyser som viser om vannet inneholder amøber.
Skaffer seg verter
Amøber er forholdsvis store, encellede organismer. Normalt spiser de bakterier inklusive legionellabakterier. Dreper dem, med andre ord.
Men gjennom laboratorieforsøk påviste forskere i USA alt i 2000 at enkelte legionellabakterier klarer å overleve og formere seg inne i amøber.
I forskningsprosjektet med Sjøforsvaret ble det tatt vannprøver fra 41 marinefartøy. Halvparten viste seg å være infisert med bakteriearten Legionella pneumophila.
Annonse
I flere vannprøver fra norske marinefartøy ble det funnet amøber som hadde levende legionellabakterier inni seg. Bildet er fra et laboratorieforsøk som viser hvordan legionellabakterier frigjøres etter at de har fått amøben til å sprekke. (Foto: Forsvarets forskningsinstitutt)
Ombord i alle legionellainfiserte fartøy fant Ahlén og medarbeidere også amøber. I tillegg ble det påvist legionellabakterier inne i flere av amøbene.
– Funnene gjorde det lett å forstå at bakteriene dermed kunne overleve og spre seg så snart kloreringen var over. Og ikke nok med det. Bakteriene kommer ut av amøbene i en ny og enda farligere drakt enn de hadde da de søkte tilflukt der, sier seniorforskeren.
Skummel treningsleir
Ifølge Ahlén har amerikansk forskning nemlig vist at amøbene fungerer som en treningsleir. Der lærer legionella-bakteriene seg å slåss også mot forsvarssystemet til kroppen vår.
– Amerikanerne så at bakterier som overlever i amøbene, klarer å forsvare seg også mot de cellene som immunforsvaret vårt setter inn mot smitte.
– Denne økte helsetrusselen gjør det ekstra viktig å utvide legionella-beredskapen med et amøbefokus, sier Ahlén.
Sultet ut amøbene
På de berørte marinefartøyene har Ahlén og forskerkolleger nå iverksatt en spesiell vannbehandling som sulter amøber til døde.
– Dette er en tidkrevende behandling, og den vil bli brukt inntil samtlige av skipene til Sjøforsvaret er frie for amøber, og derigjennom også frie for legionella, opplyser forskeren.
Ahlén jobbet med legionellaproblematikk til sjøs siden 2004. Hun opplyser at nettopp skip har vært klart overrepresentert i rapporter om tilbakevendende legionellaproblemer.
Gjennom prosjektet for Sjøforsvaret mener Ahlén hun har funnet årsaken til at det er slik. Hun anbefaler:
Annonse
– Ved å lage nye bunkringsrutiner, som for eksempel å innføre en hygienebarriere mellom vannledning og skip, går det an å redusere risikoen for at amøber blir med over i skipet.
– Men ingen har tenkt på dette før vi gjorde disse funnene, sier Ahlén.
Hun mener også at flere aktører på land kan få bedre vern mot legionellaangrep ved å tenke i de samme banene.
