Har du en krem eller et kosmetisk produkt som begynner å lukte vondt eller skifter konsistens og farge, bør du absolutt slutte å bruke produktet. Da kan det være fare på fære.

– Kosmetikk og kremer bør oppbevares som ferskvare, for de inneholder blant annet vann og fettstoffer, som kan gi grobunn for bakterievekst, sier forsker Colin Charnock ved Høgskolen i Oslo.

Harskner

Når kremer og kosmetikk blir gamle vil det skje en naturlig prosess hvor vannet og fettet i produktet kan skille seg, og noen av fettstoffene kan harskne.

Men hvis det begynner å vokse bakterier i produktet, vil dette fremskynde prosessen – og det kan også representere en helsefare.

Allergiske reaksjoner, øyeinfeksjoner og kontakteksem er de vanligste problemene.

Ikke på badet

– Tilførsel av luft etter åpning og oppbevaring i varme og fuktige omgivelser, som for eksempel på badet, kan sette fart på bakterieveksten, sier Charnock.

– Dessuten er det viktig å følge anbefalinger om oppbevaring og å kaste produktet etter angitt tid, sier han.

For når produktet har gått ut på dato, vil konserveringsmidlene som beskytter mot bakterievekst få redusert virkning.

Maskara-synder

Bakterier må alltid ha vann for å vokse. Jo større andel vann i produktet, jo større blir faren for bakterievekst. Derfor er flytende kosmetikk, som for eksempel maskara, ofte en versting.

Og bedre blir det ikke av at øyet er spesielt utsatt for infeksjoner.

Sminke og kosmetikk er ekstreme miljøer, og de bakteriene som eventuelt skal vokse i disse miljøene, må være ekstra tilpasningdyktige.

Pseudomanas aeruginosa er en mostandsdyktig bakterie som er forbundet med alvorlige øyeinfeksjoner og som også er blitt isolert fra maskara.

– Du bør absolutt unngå å dele kosmetikk med andre, og da spesielt kosmetikk som legges på i nærheten av øynene, sier Charnock.

Dillemma med stor D

For at kremer og kosmetikk skal ha en viss holdbarhet, tilsettes de som oftest konserveringsmidler. Men disse konserveringsmidlene er ikke bare problemfrie, og mange er bekymret for effekt og bivirkninger.

– Personlig er jeg i utgangspunktet skeptisk til alle kjemikalier vi putter i oss eller smører på oss. Likevel kommer vi ikke utenom at konserveringsmidlene har en svært viktig funksjon, sier Charnock.

– Kanskje konserveringsmidler er en pris vi må betale for å ikke få vekst av farlige bakterier i produktene.

Hormonlignende effekt

De vanligste konserveringsmidlene er de som tilhører gruppen parabener.

Det har vært kontrovers rundt bruk av noen parabener, for eksempel butylparaben. Det er fordi det er dokumentert at noen parabener kan ha en svak hormonlignende effekt på kroppen, lik den østrogen har.

– Og østrogen-nivået er muligens en faktor i utvikling av brystkreft. I kreftsvulster er det også blitt funnet parabener, sier Charnock.

Påfører du kroppen produkter som inneholder disse, kan du, ifølge Charnok, ikke se bort i fra at det kan fører til en opphopning i kroppen som kan ha en skadelig effekt.

– Overdrevet frykt

Tore Finsrud, høgskolelektor ved HiO, mener at frykten for parabener er noe overdrevet.

– Det er strenge internasjonale krav til produksjon. Bruker du parabenene i vanlig konsentrasjon, så vil de i de aller fleste tilfellene ikke innebære noen risiko.

Men de som vil unngå parabener, kan bruke salver. For i salver er det ikke vann og derfor trenger man ikke tilsette parabener.

– Dessuten kan du få laget kremer uten parabener, men da må du bestille dette særskilt gjennom legen eller apoteket, sier Finsrud.

Hinderløype

Diskusjonene rundt konserveringsmidler har ført til en ny måte å tenke på i kosemetikkindustrien.

– På grunn av negativ omtale om konserveringsmidler er det økende interesse for naturprodukter uten konserveringsmidler, sier Charnock.

En måte som dette kan oppnås på er såkalt hinderteknologi.

Tanken er at man har en serie med hindre til bakterievekst. Hindrene vil sammen føre til at det ikke blir bakterievekst, i motsetning til vanlige produkter hvor konserveringsmidlene er hovedvåpenet.

Eksempler på slike hindre kan være gode råvarer, aseptisk produksjon, god innpakning, så lite vann som mulig i produktet og en pH-verdi som er ugunstig for bakterievekst

– Jeg tror kosmetikkindustrien kommer til å gå stadig mer i den retningen fremover, sier han.