Når man tenker på myter, tenker man ofte på støvete, gamle historier om guder og episke helter. Historier folk før i tiden fortalte rundt leirbålet i mangel på anstendig TV-underholdning og vitenskapelige forklaringer på livets mysterier.

Men nye myter oppstår hele tiden, og særlig i forbindelse med vår søken etter en identitet som et folk eller en nasjon.

– Nasjonsbyggende myter oppstår gjerne i krisetider, som for eksempel i forbindelse med krig, eller i en tid med store politiske eller ideologiske forandringer, forklarer Roald E Kristiansen, førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø.

– Etter en slik tid med mange omveltninger, er det viktig å skape det nødvendige samholdet og en nasjonal identitet. Man ønsker å skape en fremtid ved å se tilbake på idealene i fortiden. Man gjennomgår nesten en nasjonalromantisk periode, der de mytene man forteller sier noe om hvem man ønsker å være som folk, sier Kristiansen.

“Sanne” myter

Han påpeker at det blir feil å tenke på myter som “sanne” i et vitenskapelig eller historisk betydning.

– De er derimot “sanne” i den grad de bidrar til å virkeliggjøre de idealene de forfekter.

På samme måte trenger heller ikke alle myter å være overnaturlige fantasihistorier. Myter har noen ganger utspring i virkelige personer eller hendelser, der historiene utvikler seg til å få et mytisk preg etter hvert.

Olav den Hellige er et eksempel på en historisk person som det finnes et utall myter om. Han er også et eksempel på hvor mye makt det finnes i mytene.

– Olav den Hellige jobbet for å samle og kristne Norge under én konge og på basis av én religion, altså i en tid med enorme ideologiske forandringer. Vikingetiden gikk mot slutten, og det nye Norge skulle bygges. Her spilte mytene en stor rolle i hvilken ideologi som skulle gå av med seieren, forteller Kristiansen.

De fleste har hørt myten om hvordan Olav den Helliges hår og negler vokste etter hans død.

– Dette ble av mange sett på som et tydelig tegn fra guddommen selv på at han hadde rett. Den nye religionen ble innført, og Nidaros ble et populært valfartssted for store deler av Vest-Europa, sier Kristiansen.

Myter er et maktmiddel

Det finnes også mange eksempler på at mytenes innhold kan tilpasses makthavernes behov. Da Snorre Sturlasson skrev Norges nasjonalepos Heimskringla, passet det svært godt for den daværende kongeslekten at Harald Hårfagre var regnet som den kongen som samlet Norge til ett rike.

– Det kan godt være at Ladejarlene sto enda mer sentralt i den maktkamp som endte med i samlingen av Norge, men i Snorres konstruksjon passer Harald Hårfagre godt inn.

– De daværende kongene kunne nemlig spore ættelinjen sin til bake til både Olav den Hellige og Harald Hårfagre. Og i følge Heimskringla nedstammer Hårfagre fra de norrøne gudene. Dermed legitimerer mytene kongens makt og den tidens styresett der kongene ble sett på som en representant for Gud, sier Kristiansen.

Det er nemlig ikke bare bare å kvitte seg med tidligere tiders myter. Den unge kristendommen i Norge var nøye med å relatere den gamle troen til den nye.

– Snorre kan ha sett på Tor og Odin mer som historiske personer, og fremstilte dem som underordnet den kristne gud.  Snorre skilte ikke uten videre mellom virkelige og mytiske personer, forklarer Kristiansen.

– Alt det virkelige hadde en eller annen form for religiøs betydning og dermed hadde også fortidens helteskikkelser det selv om de opptrådte lenge før kristendommen ble introdusert på den nasjonale arenaen.

Han forteller at myter kan oppstå både på toppen av maktpyramiden, og nede blant folket. Men for at de skal fungere, må de appellere til folkemassene. Myter som ikke fortelles videre, dør kjapt.

Myter i dagens samfunn

Dagens ledere skaper også myter om seg selv. Med et moderne utrykk kan vi kanskje kalle det “image”. Totalitære ledere kan skape ganske outrerte mytologier rundt sin egen person, slik som blant annet Kim Jong-Il, Nord Koreas tidligere leder.

Ifølge den offisielle biografien lærte Kim Jong-Il å gå da han var tre uker gammel, og snakket allerede da han var åtte uker. Da han gikk på universitetet skal han ha skrevet 1500 bøker og seks operaer.

– Han lager en slags kommunistisk religion rundt sin egen person ved hjelp av mytene. Bare han forvalter den evige sannhet, og den eneste grunnen til at det ikke faller på sin egen urimelighet, er nok at Nord-Korea er et helt lukket land, påpeker Kristiansen.

Men også her hjemme skaper vi myter i nåtid. Okkupasjonen under 2. verdenskrig er en slik krisesituasjon der det typisk skapes mange myter og nasjonale helter. Og mytene fra denne tiden lever i beste velgående blant dagens befolkning.

– Ta for eksempel filmatiseringen av historien til Max Manus. Den kan sees på som en typisk mytekonstruksjon i moderne tid. At noe er en myte, betyr som sagt ikke at det nødvendigvis er oppspinn.

– Men man går tilbake i tiden på jakt etter de viktigste idealene man kan bygge videre på, og dermed skape en verden preget av de verdier en setter høyest, avslutter Kristiansen.