Fra 1990 til 2007 har norske husholdninger hatt en realinntektsøkning på 48 prosent. Målt i 2007-kroner er dette en realøkning på om lag 120 000 kroner.
- Etter noen år med lavkonjunktur og relativt høy arbeidsledighet på begynnelsen av 1990-tallet, har husholdningene i Norge hatt en meget god inntektsutvikling, forteller Signe Vrålstad i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Hun har, sammen med Ingrid Melby, beskrevet utviklingen i en artikkel i SSB-serien Valgaktuelt 2009.
Husholdningenes kjøpekraft har økt
Fra 1990 og frem til 1997 holdt husholdningenes medianinntekt seg relativt stabil. Det er særlig etter årtusenskiftet at husholdningenes kjøpekraft har økt betraktelig, slik figuren under viser:
Figur 1. (Statistisk sentralbyrå)
- Fra 2004 til 2007 økte medianinntekten til husholdningene med i overkant av 40 000 kroner, målt i reelle kroner. Denne veksten kom alle i inntektsfordelingen til gode, både husholdninger med høye, middels og lave inntekter, sier Vrålstad.
Størst vekst blant eldre
Noen husholdningstyper har hatt en bedre inntektsvekst enn andre fra 1990 til 2007. Den største veksten i husholdningsinntektene tilfaller eldre, både par og aleneboende over 65 år.
- Disse husholdningstypene har hatt en realinntektsøkning på henholdsvis 77 og 67 prosent, forteller Vrålstad.
Par med barn under 7 år har hatt en inntektsvekst på 55 prosent i samme periode. Den laveste inntektsøkningen finner vi i gruppen aleneboende under 45 år, som har hatt en inntektsvekst på 34 prosent (se Figur 2 under).
Figur 2. (Statistisk sentralbyrå)
Høyest blant middelaldrende uten barn
De som hadde de høyeste husholdningsinntektene i 2007 var par med barn over 18 år, mens aleneboende over 65 år har lavest medianinntekt (rød stolpe i figur 3).
For å kunne sammenligne inntektene til disse husholdningstypene direkte er det imidlertid nødvendig å ta hensyn til hvor mange personer husholdningsinntekten skal forsørge.
- Vi justerer derfor for husholdningsstørrelsen og stordriftsfordeler (blå stolpe i Figur 3). Ved å se på inntekt per forbruksenhet var det parhusholdninger uten barn, i alderen 45-64 år, og par med voksne barn som hadde de høyeste inntektene i 2007, presiserer Vrålstad.
Selv om enslige eldre har hatt stor inntektsøkning siden 1990, har de lavest inntekt. I 2007 har enslige eldre 173 100 kroner i inntekt. Til sammenligning har enslige under 45 år en inntekt på 221 600 kroner (Figur 3).
Figur 3. (Statistisk sentralbyrå)
Annonse
Ulik fordeling
- Vi kan også se på hvor mye av de totale inntektene som tilfaller ulike deler av inntektsfordelingen, opplyser Vrålstad.
Sortert etter størrelse på husholdningsinntekt, kan personene deles inn i ti like store grupper (desiler). Om inntektene hadde vært likt fordelt ville hver desil i inntektsfordelingen hatt 10 prosent hver av de samlede inntektene. Slik er det ikke.
- Den tidelen med lavest inntekter har gjennom hele perioden fra 1990 til 2007 rundt 4 prosent av de totale inntektene. Blant den tidelen av personene med høyest inntekt varierer andel av de samlede inntektene mer, fra 18,7 prosent i 1990 til 29,4 i 2005, informerer Vrålstad.
2005 er imidlertid et spesielt år, fordi det ble tatt ut store aksjeutbytter dette året. I 2007 utgjorde deres andel av de totale inntektene 21,4 prosent.
Norsk inntektsnivå i verdenstoppen
Inntektsnivået kan ikke sammenlignes direkte mellom land, men ved å justere for ulikhet i kjøpekraft mellom land, kan man få et bilde av hvordan inntektsnivået og utviklingen er for norske husholdninger sammenlignet med andre land.
Figur 4 viser at medianinntekten for norske husholdninger er høy sammenlignet med andre europeiske land.
Figur 4. (Statistisk sentralbyrå)
- Bare Luxemburg kommer høyere, slik de også gjør i andre internasjonale sammenligninger av inntektsnivå, sier Vrålstad.
Alle de nordiske landene har hatt en god inntektsutvikling i perioden 2003 til 2006. Blant de nordiske landene har Norge høyest inntektsnivå. Husholdninger i Norge hadde 30 prosent høyere medianinntekt enn husholdningene i Sverige i 2006.
