Klima og miljøgifter i farlig miks

Miljøgifter kan øke risikoen for kreft, påvirke hjerneutviklingen hos barn, redusere immunforsvaret og gjøre det vanskeligere å bli gravid. Klimaendringer kan igjen påvirke disse effektene i negativ retning.

Publisert
Mange sprøytemidler som ikke brukes i Arktis, har blitt funnet i jord, vann og dyr i området. Foto: Shutterstock
Mange sprøytemidler som ikke brukes i Arktis, har blitt funnet i jord, vann og dyr i området. Foto: Shutterstock

Miljøgifter er kjemikalier som er lite nedbrytbare og som kan hope seg opp i levende organismer.

Kjemikaliene det er snakk om, er enten tungmetaller som bly og kvikksølv, eller organiske miljøgifter som sprøytemidler og bromerte flammehemmere.

– Vi vet at bly kan påvirke hjerneutviklingen hos barn, selv i lave konsentrasjoner. En annen utfordring er såkalte hormonhermere som øker risikoen for kreft og kan påvirke forplantingsevnen og svekke immunforsvaret.

– Vi er særlig sårbare for miljøgifter på fosterstadiet og i de første årene av livet, forteller Jon Øyvind Odland, styreleder i Forskningsrådets Program for miljø, gener og helse.

Følger havstrømmene

Odland er professor i internasjonal helse ved Universitetet i Tromsø og leder for helsegruppen i Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP). Hans forskning dreier seg om forurensningens følger for befolkningen i nordområdene.

Til tross for at svært lite av forurensningen kommer fra arktiske områder, er deler av urbefolkningen og spesielt de marine sjøpattedyrene blant de mest utsatte i verden.

Miljøgiftene kan nemlig fraktes over store avstander med globale hav- og luftstrømmer, også til andre deler av jordkloden. Hav- og luftstrømmene på den nordlige halvkule peker nordover, med de følger dette har for langtransport av giftstoffene fra industriområder i USA, Europa og Asia til de områdene der den arktiske urbefolkning bor.

– En temperaturøkning på tre–fire grader celsius vil påvirke hav- og luftstrømmer, nedbørsmengden og remobilisering av sedimenterte miljøgifter og dermed tilførselen av miljøgifter til Arktis betydelig, sier Odland.

Farlig temperaturøkning

Kosten er den viktigste kilden for spredning av miljøgifter i tillegg til det vi finner i miljøet for øvrig. Siden organiske miljøgifter er lite nedbrytbare, lagres de i organismers fettvev.

En befolkning med et tradisjonelt kosthold rikt på fet mat som sel, fisk og hval får dermed i seg ekstra mye av disse stoffene.

Mange av miljøgiftene forekommer naturlig, deriblant kvikksølv som blant annet kan føre til nyreskader, fosterskader og motoriske og mentale forstyrrelser.

Økt temperatur vil føre til økt frigiving av slike stoffer. Halvparten av alt kvikksølvutslipp skyldes fordamping av kvikksølv fra havet.

– Dersom temperaturen øker med tre-fire grader, vil det gi en betydelig økning i fordamping av kvikksølv fra de store verdenshavene. En økning i temperaturen vil også føre til økt bakterievekst, som i sin tur bidrar til å gjøre uorganisk kvikksølv biologisk aktivt i menneskekroppen forklarer Odland.

– Må regulere nye stoffer

Økt issmelting, økt avløp fra store elver i Arktis og mer heftig vær vil i tillegg føre til at mer miljøgifter frigjøres. Resultatet blir at stoffene kommer ut i næringskjeden.

– Man er heldigvis mer oppmerksom på problemet nå slik at man kan gi kostholdsråd til sårbare grupper. Vi ser allerede at det har vært en viss nedgang i nivåene av miljøgifter i mennesker på grunn av tiltak både globalt og lokalt.

– Det viktige framover er å fange opp nye stoffer som produseres, og å regulere bruken av dem, mener Odland.

Lenke:

Forskningsrådets program Miljø, gener og helse (MILGENHEL)