Lag på lag med middelalder

En ny norsk standard skal sikre bedre bevaring av kulturlag i middelalderbyene. Standarden beskriver metoder for miljøovervåking og miljøundersøkelser av kulturlagene.

Publisert

- Med denne standarden har vi fått et viktig verktøy som vil gi oss økt kunnskap om kulturlagene og bedre evne til å ta godt vare på dem, sier konstituert riksantikvar Sjur Helseth.

Kulturlag er rester etter menneskers aktiviteter gjennom tidene.

I kulturlagene finner man levninger fra forhistorien, middelalderen og senere tidsepoker.

I middelalderbyene Trondheim, Oslo, Tønsberg, Skien, Sarpsborg, Hamar, Stavanger og Bergen står store deler av dagens bebyggelse direkte på, eller er fundamentert i kulturlagene.

Kunnskap om livet i middelalderen

Middelalderbyene er de største sammenhengende, automatisk fredete kulturminnene i Norge, og de er viktige både som grunnlag for opplevelse og som kilde til kunnskap om livet i middelalderen.

Under bakken finnes et underjordisk arkiv som kan fortelle mye om fortiden. Her fra en utgraving i Gamlebyen i Oslo. (Foto: Inger Karlberg/Riksantikvaren)
Under bakken finnes et underjordisk arkiv som kan fortelle mye om fortiden. Her fra en utgraving i Gamlebyen i Oslo. (Foto: Inger Karlberg/Riksantikvaren)

Tykke kulturlag har oppstått gjennom opphopning av rester etter menneskenes aktiviteter gjennom tidene.

Store deler av dagens bebyggelse står direkte på, eller er fundamentert i, kulturlagene som inneholder rester av bygninger samt andre levninger fra forhistorien, middelalderen eller senere tidsperioder.

I de fleste av byene ligger restene av middelalderbyen i de samme områdene som dagens sentrale bystrøk, og de utgjør basisen i den urbane kulturen vi har i dag.

Dette medfører at de blir utsatt for trusler og påvirkninger i større omfang enn noen annen type kulturminner i Norge.

Til hjelp for utbyggere

- Standarden for bedre bevaring av kulturlagene vil hjelpe utbyggere med å orientere seg om hvilke lovverk og vilkår som gjelder ved bygging på kulturlag, og hvilket ansvar utbygger har.

Konstituert riksantikvar Sjur Helseth. (Foto: Riksantikvaren)
Konstituert riksantikvar Sjur Helseth. (Foto: Riksantikvaren)

Det sier administrerende direktør i Standard Norge, Trine Tveter.

- Målet med standarden er å ta vare på et representativt utvalg av kulturminnelagene i et langsiktig perspektiv, samtidig som man legger til rette for bruk av arealene og utvikling av livskraftige bysentre, sier Tveter.

Den nye standarden sikrer periodisk overvåking av bevaringstilstand og bevaringsforhold i kulturlagene.

Ved hjelp av standarden kan man fange opp endringer, og det vil dermed være mulig å sette i verk avvergende tiltak tidlig.

Systematisk kartlegging og kontroll

Overvåking av bevaringsforhold og bevaringstilstand i kulturlagene er viktig for den kunnskapsbaserte kulturminneforvaltningen.

Administrerende direktør Trine Tveter i Standard Norge. (Foto: Nicolas Tourrenc)
Administrerende direktør Trine Tveter i Standard Norge. (Foto: Nicolas Tourrenc)

Systematisk, periodisk overvåking av utvalgte parametere med standardiserte metoder sikrer sammenlignbarhet og data og resultater i tid, og mellom forskjellige undersøkelser.

- Det som er viktig, er systematisk kartlegging og kontroll av bevaringstilstand og bevaringsforhold, og på denne måten få kvalifiserte tall på nedbrytingshastigheten av kulturlagene.

- Økt kunnskap vil over tid kunne gi bedre grunnlag for vernestrategi og eventuelle dispensasjoner, sier Tveter.

Standarden er utarbeidet i regi av Standard Norge og med en komité bestående av Riksantikvaren, Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Bioforsk, Norges geologiske undersøkelse (NGU), Nationalmuseet i Danmark, Arkeologisk museum i Stavanger og Multiconsult.