Evne til omstilling har blitt en del av hverdagen i det norske arbeidsliv. Det er langt fra uvanlig at folk mister jobben når en bedrift må omstille seg.

I de fleste tilfellene kommer oppsagte arbeidstakere relativt raskt tilbake i arbeid. Men ikke alle gjør det. Tidligere arbeidslivsforskning viser at særlig to grupper blir værende uten jobb: Voksne over 50 år og ungdom.

Spesielt den siste gruppen utgjør en samfunnskostnad ved omstilling – i form av langvarig negativ helseeffekt for dem det gjelder.

– På 1990-tallet så vi en tendens til at stadig flere ungdommer droppet ut av skolen. Tendensen gjentar seg nå, i den forstand at mange av de samme menneskene dropper ut av arbeidslivet på et tidlig tidspunkt i yrkeslivet.

– Omstilling er en mulig årsak til dette frafallet, sier professor i økonomi og forskningssjef ved Samfunns- og Næringslivsforskning AS, Kjell Gunnar Salvanes.

Utdanning og regional mobilitet

Salvanes leder det pågående forskningsprosjektet Omstilling. Prosjektet skal gi bedre innsikt i de ulike kostnadene ved omstilling i arbeidslivet, drivkreftene i selve omstillingsprosessen og årsakene bak omstilling.

Hvilke utstøtings- og inkluderingsmekanismer som kan ligge bak unges utmelding fra arbeidslivet er blant de konkrete prosjektmålene.

Med seg har forskningssjefen en gruppe erfarne arbeidslivsforskere som blant annet skal undersøke kostnader i forbindelse med langvarige helseeffekter ved omstilling. Uføretrygd til unge mennesker representerer en slik kostnad.

– Tidligere forskning har avslørt at om lag 2,5 prosent av befolkningen mellom 30 og 34 år aldri kommer seg ut i fast arbeid, men baserer sitt livsopphold på uføretrygd, påpeker Salvanes.

Han viser til at antallet uføretrygdede i denne aldersgruppen øker.

– Dette er en uheldig lekkasje fra arbeidslivet, sier Salvanes.

Forskningssjefen understreker at uføretrygd kan ha medisinske og sosiale årsaker, men at forskerne allikevel bør undersøke omstillingsproblematikken som bakgrunn for situasjonen.

Kartlegger insentiver

Salvanes viser til at arbeidsmarkedet har redusert andelen jobber som ikke krever høy kompetanse og utdanning. Dette skaper spesielt tilpasningsproblemer for folk med lav utdanning.

– Vi vet at de som har høy utdanning, takler omstilling mye bedre enn de med lav utdanning. De fleste med høy utdanning som mister jobben ved nedbemanninger, kommer raskt tilbake i jobb og unngår lønnstap, påpeker Salvanes.

Utdanningsnivå har også betydning for viljen til å flytte for å få ny jobb.

– Hvorfor unge med lav utdanning ikke er like villige til å flytte for å få ny jobb og unngå uføretrygd, vet vi mindre om, sier Salvanes.

Målet med forskningsprosjektet er ikke bare å finne de negative aspektene i det norske arbeidslivet, men også undersøke hvilke positive sider ved omstilling som kan virke som insentiver på unge.

– Spørsmålet om hvordan omstilling kan få unge uføretrygdede tilbake på jobbsporet, er noe vi søker svar på, avslutter Salvanes.

Omstilling som innebærer bruk av ny teknologi kan føre til at unge med lav utdanning heller baserer sitt livsopphold på uføretrygd.

Lenke:

Forskningsrådet/ Arbeidslivsforskning (ARBEIDSLIV)  Omstilling