Migrasjon til Norge er i ferd med å endre seg. Innvandrere og kvalifisert arbeidskraft begynner nå for alvor å gjøre seg gjeldende i yrker der språkkrav og kompetanse er sentralt.

– For å forstå hva det betyr å komme til Norge, trenger vi å forstå hva folk kommer fra. Ikke bare deres økonomi og samfunn, men også deres håp og forventninger, valg og motivasjoner, sier førsteamanuensis Jon Hovland ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

For å finne ut mer om dette har han, sammen med kunstner Hilde Honerud, gitt ut boka Øvelser i norsk, med mål om å gi mer kunnskap om arbeidsmigrasjon.

På norskkurs

Honerud og Hovland har reist til fem forskjellige universiteter og kurssteder i Europa der folk lærer seg norsk. De intervjuet 41 kursdeltakere og studenter, i tillegg til lærere for å finne ut hvorfor kursdeltakerne ønsket å flytte til Norge. De ble både portrettert og intervjuet om hva de ønsker og hva de håper på.

Dette var personer som ikke var på jakt etter jobb som ufaglærte, men som ville drive med noe relevant og gjøre karriere.

Det var stor variasjon i svarene de fikk, men mange hadde valgt Norge etter mer eller mindre systematisk gjennomgang av alternativer.

Et land å sympatisere med

Lønn og tilgang på arbeid var viktige forutsetninger, men overraskende mange trakk fram betydningen av et samfunn de kunne sympatisere med, en samfunnsorden de oppfattet som moralsk riktig, forteller Hovland:

– Flere sa rett ut at Norge representerte en kultur, og en måte å organisere samfunnet, som de moralsk kunne stå inne for. De ønsket å være del av et slikt samfunn, et samfunn der humanismen står sterkt, der det å bruke tid på familie og gå på tur både er kulturelt og formelt verdsatt, sier han.

Andre hadde en mer praktisk innfallsvinkel:

– Flere var opptatt av at mindre korrupsjon og kameraderi ville gjøre det enklere å komme seg opp og fram med bare gode kvalifikasjoner og innsats, sier Hovland.

Vil ikke jobbe døgnet rundt

De aller fleste uttrykte i en eller annen form et ønske om et «ikke-eksepsjonelt liv». Mange oppga også at de ønsket å ha tid til barna sine og samtidig tjene nok til å kunne gjøre noe hyggelig i fritiden. Mange uttrykte at de ikke ville jobbe døgnet rundt.

– For en god del gikk dette sammen med et ønske om å kunne bo på et lite sted, nær naturen og likevel ha en relevant jobb og møte høyt utdannede og interessante mennesker. Mange så på småbylivet i hjemlandet som kjedelig, monotont og trangt, forteller Hovland.

Magisk urnatur

Natur og musikk var heller ikke uten betydning. I Tyskland var det også helt tydelig at Skandinavia representerte noe nærmest magisk, en ensom urnatur som man ikke kunne komme i berøring med på kontinentet.

Noen hadde hatt en livslang lidenskap til Norge, som ofte var knyttet til familiehistorie, mens andre igjen, som først og fremst flyttet fra arbeidsledighet, valgte Norge nærmest på en innskytelse eller isolerte beretninger.

Men hvorfor kombinere kunst og forskning? 

– Boka er et eksperiment i å bruke billedkunst og samfunnsvitenskapelig forskning som parallelle uttrykksformer – uten at den ene går på bekostning av den andre. Det gjorde at vi gjennom hele prosjektet var i et spenningsforhold. Vi opplevde dette som en styrke, både for arbeidsform og resultat, forteller Hovland.

Fotografier fra prosjektet stilles ut i en utstilling ved galleriet Tenthaus i Oslo til og med 30. april 2016.