Hva kan myndighetene gjøre for å lette overgangen mellom ung og voksen, mellom utdanning og arbeidslivet? (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Skal finne løsninger på ungdomsledigheten

Forskere lager fiktive CV-er for å finne løsninger som kan hindre at ungdom blir stående utenfor arbeidslivet.

Om prosjektet

«Negotiate - overcoming early job-insecurity in Europe»

Treårig EU-forskningsprosjekt i «Horizon 2020» som koordineres av NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Budsjett på tre millioner euro.

Kvalitative og kvantitative vitenskapelige metoder

Samarbeidspartnere fra ni europeiske land

Forskningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner, ungdomsorganisasjoner, arbeidslivsorganisasjoner og politiske myndigheter er involvert i prosjektet.

Finanskrisen og den påfølgende økonomikrisen har ført til en dramatisk økning i arbeidsledigheten, spesielt blant unge i EU.

– Vi ser en klar tendens til at unge får en stadig mer usikker tilknytning til arbeidslivet preget av midlertidige kontrakter og ansettelser, sier forsker Christer Hyggen ved Nova ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Hyggen koordinerer et internasjonalt forskningsprosjektet som ser nærmere på hva som kan gjøres med den høye ungdomsarbeidsledigheten.

Hva betyr hull i CV-en?

Forskerne tar i bruk en rekke forskningsmetoder og innfallsvinkler.

De skal blant annet teste hvordan arbeidsgivere faktisk vurderer CV-er. Forskerne konstruerer en rekke fiktive personer med hver sin CV som arbeidsgivere i fire ulike land skal vurdere.

Hvor viktig er det for eksempel å ikke ha hull i CV-en, og er det viktigere i land med høy eller lav arbeidsledighet?

– Vi ser ikke på de unge som viljeløse ofre, men tror at de har mulighet til å påvirke sin egen situasjon på arbeidsmarkedet, sier Hyggen.

– Vi vil finne ut mer om hvordan unge kan styrke denne forhandlingsevnen for å komme seg inn i arbeidsmarkedet, sier han.

Enklere overgang mellom ung og voksen

Det kan også være ulike politiske grep som kan styrke unges forhandlingsmakt. I tillegg ser forskerne på hva myndighetene kan gjøre for å lette overgangen mellom ung og voksen, mellom utdanning og arbeidslivet.

Er det noen institusjoner eller nasjonale ordninger som fungerer spesielt godt for å gjøre det lettere å gå fra en studietilværelse til et jobbliv?

– Et annet viktig spørsmål er hvordan arbeidsgivere vurderer risikoen ved å ansette unge folk og hvordan denne kan reduseres, sier Nova-forsker Mi Ah Schøyen.

Målet er rett og slett å forhindre at unge ekskluderes fra arbeidsmarkedet. Å hindre at Europa får en ny tapt generasjon.

En tapt generasjon

Christer Hyggen ved Nova ved Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: Benjamin A. Ward)

– Europa står i fare for å få en tapt generasjon. En generasjon av europeere som blir stående utenfor arbeidslivet, sier Hyggen.

I likhet med andre eksperter og forskere trekker han en parallell til årene etter første verdenskrig hvor den unge krigsskadde generasjonen ble omtalt som en «tapt generasjon».

– En kan på mange måter si at skyttergravene, granatsjokkene og posttraumatiske stresslidelser som preget årene etter første verdenskrig, er erstattet av finanskrise, bankkrise og sviktende arbeidsmarkeder, sier han.

Finner ikke fotfeste i arbeidslivet

Den store faren er at dagens ungdomsgenerasjon – som generasjonen etter første verdenskrig – blir så merket av sine erfaringer at de ikke klarer å finne fotfeste i arbeidslivet, selv ikke når tidene og arbeidsmarkedet blir bedre.

Det ser nemlig ut som, skal vi tro tidligere forskning, at de som kommer inn i arbeidsmarkedet i gode tider, får en bedre og mer stabil tilknytning til arbeidslivet også på lang sikt enn de som kommer inn i dårlige tider.

Det handler mye om flaks, påpeker Nova-forskerne.

Det er ikke bare opp til hver enkelt om de lykkes i arbeidsmarkedet. Noen blir rett og slett født inn i gylne generasjoner, og disse erfaringene tar de med seg videre i arbeidslivet. I dette forskningsprosjektet jakter forskerne på mer kunnskap om hva dette kan bety for resten av arbeidskarrieren. 

Hva er det som virker?

Arbeidsmarkedstiltak blir brukt i mange land for å redusere ledigheten. Men virker det? Og hva med lønnssubsidier? Fungerer det? Reduserer det risikoen til arbeidsgiverne når de ansetter unge?

Nova-forsker Mi Ah Schøyen. (Foto: Benjamin A. Ward)

Forskerne skal se etter positive og negative effekter av slike tiltak, slik at ulike land kan lære av hverandre.

– Det er viktig å sammenlikne ulike land med ulike ordninger, for å få et best mulig bilde av hvilke ordninger og systemer som fungerer, sier Schøyen.

Mangler en fiende

Et annet spørsmål er hvordan de unge opplever det å være arbeidsledig. Er det for eksempel verre å være arbeidsledig i Norge som inntil nylig hadde en veldig lav ledighet? 

Det kan være slik at det er verre å stå utenfor i arbeidsmarkedet i Norge, mener forskerne. Det kan skyldes at i land som Spania og Hellas som har høy arbeidsledighet, så har man også en klar «fiende» å skylde på, hvor storbanker, EU og finanskapitalen er åpenbare kandidater.

I Norge hvor ledigheten fortsatt er relativt lav, og fiendebildene ikke er like klare, kan det det være lettere å tro at det er din egen skyld at du ikke har fått deg jobb.

– Vi vil også prøve å finne ut hvorfor noen mot alle odds lykkes i arbeidslivet. Hva det er som gjør at noen klarer å få seg en god jobb – til tross for at de droppet ut av skolen og hadde de økonomisk i konjunkturene mot seg, sier Hyggen.

Powered by Labrador CMS