Reinsdyr i Antarktis

For snart 100 år siden var norske hvalfangere de første til å innføre reinsdyr i Antarktis. Reinsdyrene hørte ikke naturlig til økosystemet, og nå er det ikke mulig å bli kvitt dem.

Publisert
En av Kerguelenøyene i Antarktis hvor man satte ut reinsdyr. (Foto: Wikimedia Commons)
En av Kerguelenøyene i Antarktis hvor man satte ut reinsdyr. (Foto: Wikimedia Commons)

Da de siste norske hvalskutene forlot Antarktis, hadde de i mange år drevet rovdrift på flere hvalarter.

Industrien, som varte fra 1920- til 1950-tallet, førte til en drastisk nedgang i hvalbestandene.

Men fangstfolk og andre som drev økonomisk virksomhet i Antarktis innførte også noen arter: Reinsdyr, katter, kaniner og sau.

Hva dette har gjort med økosystemene skal økologiprofessor Nigel Yoccoz ved Universitetet i Tromsø prøve å finne ut av.

Villrein og svart-hvite katter

Norske fangstfolk innførte reinsdyr til den antarktiske øya Sør-Georgia mellom 1910 og 1925. Dyrene ble skutt for matauk og for sport, av fangsfolkene som var utstasjonert på øya. Yoccoz planlegger et forskningsopphold på den franske øya Kerguelen i Antarktis.

Nordmenn brukte øya som en av sine stasjoner, hvor fangstbåtene kom med sitt bytte til foredling.

På Kerguelen har franskmennene fulgt nordmennenes eksempel og utplasert svenske reinsdyr.

– Disse reinsdyrene har nå blitt ville, og det er umulig å fjerne dem. Jeg vil anslå at vi snakker om 3 000 til 5 000 dyr på ei øy som ikke har hatt noen kjente pattedyr fra før, men det sikre tallet vet vi ikke enda.

– Kattene og kaninene som fangstfolkene innførte har også overlevd, sier Yoccoz.

Alle kattene er svart-hvite fordi de tre opprinnelige kattene på øya var det.

Kerguelen er ei forblåst øy hvor det tidligere var kun vingeløse insekter som trivdes. Men fjellene og vegetasjonen der ligner på noe man kan finne i nordnorsk landskap, noe som passet reinsdyrene utmerket.

– Jeg lurer på hva som har skjedd med vegetasjonen på Kerguelen, siden det ikke var noen planteetere der fra før av. Reinsyrene må ha hatt en effekt på vegetasjonen.

Sammenligner med Finnmark

Reinsdyr på Svalbard. (Foto: iStockphoto)
Reinsdyr på Svalbard. (Foto: iStockphoto)

Yoccoz’ prosjekt i Kerguelen vil dra veksler på et annet stort prosjekt: “Økosystem Finnmark” som også drives av forskere fra Universitetet i Tromsø.

Man har tidligere ment at svært høyt beitepress over tid kunne tippe økosystemet i positiv retning, ved at beitene etter hvert domineres av produktive beiteplanter slik som næringsrike arter av gress.

Økosystem Finnmark viser helt entydig at for mange rein reduserer beitegrunnlaget, også innen de mest produktive sommerbeitene, sa prosjektleder Rolf Anker Ims til forskning.no.

I dag anses innføring av arter som en trussel mot miljøet. Lovgivningen i mange land straffer innføring av arter med bøter og til og med fengsel.

– I Antarktis må alle forskere som jobber der ha på seg nye klær og sko for å unngå at de innfører ukjente plantefrø. Antarkis tiltrekker seg forskere fra hele verden. Men også turister er det relativt mye av.

– Sydpolen er god butikk for mange, sier Nigel Yoccoz.