Leveområdene til storsalamanderen i Norge forsvinner. Fortsetter utviklingen, vil trolig to tredjedeler av bestanden i Norge være borte om 100 år. (Foto: Børre K. Dervo, NINA)
Leveområdene til storsalamanderen forsvinner
Storsalamanderen taper på grøfting, veibygging og når kulturlandskapet gror igjen. Hvis utviklingen fortsetter som nå, vil trolig to tredjedeler av storsalamanderbestanden i Norge være borte om hundre år.
AstridBjerkåskommunikasjonsrådgiver
Norsk institutt for naturforskning(NINA)
Publisert
Storsalamanderen får stadig færre områder hvor den kan yngle og overvintre. I Norge finnes storsalamanderen på rundt 1100 plasser rundt Bergen, Trondheimsfjorden og i Oslo-området.
– Hvert år forsvinner opptil én prosent av yngleplassene, sier forsker Børre K. Dervo i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
– Hvis utviklingen fortsetter, så vil det være under 300 yngleplasser igjen om hundre år. Og når vi vet at yngleplasser forteller hvor mange bestander av salamandere det er, så betyr det at antall storsalamandre i Norge minker.
Dammdragen
Storsalamanderen er en amfibieart som finnes fra kysten av Mellom- og Nord-Europa i vest og til Ural i Russland i øst.
I Norge finnes storsalamander i Midt-Norge fra Nordmøre og nordover på begge sider av Trondheimsfjorden, på Vestlandet mellom Boknafjorden og Bergen og i Oslo-området sør til Agder og nord til Lillehammer.
Storsalamanderen veksler mellom et liv i vann og på land. Hannen ligner en svart liten drage på 12–16 centimeter, med safranfarget flekket buk. Hunnen er brun og legger eggene sine på planter under vann. Voksne storsalamandere lever både i vann og på land, men da ikke lenger enn 500 meter unna dammen sin.
Storsalamanderen holder til i myrlendte, åpne skogsområder eller i kulturlandskap med god tilgang på vann og skjulesteder. Storsalamanderen er et rovdyr som spiser insekter, meitemark og andre småkryp. Om vinteren går storsalamanderen i dvale i steinrøyser, under trerøtter og i små jordhuler.
På Rødlista
Storsalamanderen står på den norske Rødlista.
– Storsalamanderen er en viktig indikatorart for hva som finnes av andre arter i et område. Det betyr for eksempel at hvis man finner storsalamander i en dam, så er vannet artsrikt med andre sjeldne arter, forteller Dervo.
Storsalamanderen er avhengig av vann for å yngle om sommeren og skjulesteder for å gå i dvale om vinteren. Utbygging av hus og veier og gjengroing av kulturlandskap skaper problemer for storsalamanderen.
– Grøfting av myrområder og gjengroing av beite- og vanningsdammer i landbruket gjør at storsalamanderen får færre yngleplasser. Hus- og veiutbygging i områdene hvor den holder til rundt Bergen, Trondheim og Oslo gjør at den får problemer med å finne egnede steder for å gå i vinterdvale, sier Dervo.
Salamanderhotell i Lier
Kunstige overvintringssteder, eller salamanderhoteller, har vist seg å være et vellykket avbøtende tiltak i urbane områder hvor veier og husbygging ødelegger storsalamanderens vinterdvalesteder.
I Lier kommune i Buskerud har Statens vegvesen finansiert fire salamanderhoteller. Hotellene ble oppført i 2011 i nærheten av Lahelldammen og har vært vellykket.
Driften så langt viser at salamanderhotellene er en suksess. Hotellene består av mindre stein dekket med en «veiduk» og dekket med et jord. Hotellene har drenering. Alle hotellene er gravd ned i bakken.