Tester CO2-laboratorium

Forskere og industrifolk har fått et avansert anlegg i stor størrelse der de kan prøve ut ny teknologi for å fange CO2. Bedre kjemikalier og prosesser skal få ned kostnadene.

Kolonnene er like høye som de vil bli i et kommersielt anlegg. (Foto: Claude R. Olsen)
Kolonnene er like høye som de vil bli i et kommersielt anlegg. (Foto: Claude R. Olsen)

Slik virker det

I et fangstanlegg blir røykgassen fra kraftverket først kjølt ned før den sendes inn i en høy kolonne nedenfra mens en kjemikalieløsing risler ned ovenfra.

Underveis binder CO2 seg til kjemikaliet som tappes ut.

Resten av røykgassen slippes ut til atmosfæren etter å ha vært vasket.

Kjemikaliene med bundet CO2 sendes gjennom en kolonne som blir varmet opp slik at CO2 frigjøres igjen.

CO2-en samles opp og transporteres til lagringsstedet, mens kjemikalet brukes på nytt i fangstprosessen.

På det nye anlegget skal forskerne i første omgang videreutvikle fangstteknologien som er nærmest kommersialisering, nemlig kjemisk fangst av CO2 i røykgassen fra kraftverk fyrt med fossile brensler.

Anlegget er lagt på Tiller sør for Trondheim. Kolonnene i anlegget er like høye som de vil bli i et kommersielt fangstanlegg, men med mye mindre diameter. Dermed trengs mindre pakningsmateriale og det blir enklere å studere prosessene inne i kolonnene.

Røykgassen kommer fra en propanbrenner som skreddersys slik at den kan inneholde rundt fire prosent CO2 for å simulere et gasskraftverk og 12–13 prosent for å simulere et kullkraftverk.

– Vi har bygget laboratoriet for å teste teknologien som er mest moden og som snarest kan tas i bruk, sier administrerende direktør Unni Steinsmo ved Sintef.

Anlegget er designet av forskerne ved Sintef basert på erfaringer med et mindre laboratorieanlegg og modellberegninger.

Halvering

Med dagens teknologi vil en femdel av brennstoffet i et gass- eller kullkraftverk gå med til å fange CO2. Målet for forskerne i Trondheim er å halvere energibehovet.

Ufordringene går på tre områder: redusere det høye energibehovet, redusere de høye investeringskostnadene og unngå miljøeffekter. Alle disse utfordringene kan løses, mener Sintef.

Anlegget har kostet 45 millioner kroner.

Administrerende direktør Bjørn-Erik Haugan i Gassnova er fornøyd med å få et forskningsanlegg i Trondheim som utfyller det europeiske CO2-teknologisenteret på Mongstad.

– Dette er et maratonløp som ikke slutter med anleggene vi har i dag. Myndighetene må være forberedt på å bruke mange penger på forskning i årene fremover, sier Haugan.

På veien åpner det seg muligheter for en ny industri i Norge.

For å få størst mulig overflate der CO2 og kjemikalie kan reagere fylles kolonnen med pakningsmateriale som på bildet. (Foto: Claude R. Olsen)
For å få størst mulig overflate der CO2 og kjemikalie kan reagere fylles kolonnen med pakningsmateriale som på bildet. (Foto: Claude R. Olsen)

Kommersialisering

– Tiller-anlegget fyller et viktig hull i verdikjeden fra teori til fullskala anlegg, sier administrerende direktør Jan Roger Bjerkestrand i Aker Clean Carbon.

Aker Clean Carbon har bygget en mobil testenhet som nå er i drift ved et kullkraftverk i Skottland, og er i full gang med å bygge sitt anlegg på Mongstad som skal stå ferdig neste år.

Selskapet anslår et kommende marked på 7 500 punktutslipp i verden. 500 personer er allerede engasjert.

Bakgrunn:

Sintefs nye forskningsanlegg for CO2-fangst er bygget i forbindelse med prosjektet SOLVit som er et samarbeid mellom Sintef, NTNU og Aker Clean Carbon med Scottish Power, E.ON og Statkraft som industrielle partnere, og Gassnova og Forskningsrådet som økonomiske bidragsytere gjennom CLIMIT-programmet.

Powered by Labrador CMS