– Snakk med barn om astma

Barn med astma bør oppfordres til å snakke om sine opplevelser. Det gjør det lettere å leve med sykdommen.

Publisert

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Hedmark - Les mer

Astma er den hyppigste kroniske sykdommen i barnealderen. Den påfører barn og familier store personlige og sosiale påkjenninger og er et betydelig folkehelseproblem.

Barn som rammes av astma kan bli redde og usikre i hverdagen og for hva som kan skje hvis astmaen forverrer seg.

– I tillegg kommer en sosial dimensjon; barna opplever at de henger etter i lek og aktivitet, og føler seg utestengt i sosiale settinger.

– For foreldrene er dette ekstra vondt og de føler ofte hjelpeløshet og skyld for barnas sykdom og opplevelser, forteller forsker Anne Trollvik ved Høgskolen i Hedmark.

Hun har nylig disputert med doktorgradsavhandlingen «Barn med astma og deres foreldre – læring, deltakelse og samarbeid».

– For å håndtere hverdagen trenger både barna og foreldrene kunnskap, sier Trollvik.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)

Intervjuet barn med astma

Trollvik har gjennom sitt doktorgradsarbeid intervjuet barn med astma og prøvd ut læringstilbud til barn der barna selv var deltakende i kommunikasjonen.

Tidligere forskning viser at ved legebesøk går samtalen mest mellom de voksne, barna er ofte passive lyttere. I denne studien var barna selv aktivt deltakende.

Trollvik benyttet barnesentrerte forskningsmetoder som tegninger og metakommuniaksjonsteknikk. Metakommunikasjonsteknikken går ut på å kommunisere gjennom snakkebobler som i en tegneserie. Metoden hjalp barna til å uttrykke seg og viste seg verdifull for å få tak i barnas perspektiv.

Barna har kompetanse

– Resultatene av intervjuene med barn viser at sju til ti år gamle barn med astma gjerne snakker om hvordan de har det i hverdagen hvis voksne inviterer til det. De har kompetanse, de uttrykker seg når de får muligheten og de kan sette ord på hvordan de har det.

Anne Trollvik. (Foto: Høgskolen i Hedmark)
Anne Trollvik. (Foto: Høgskolen i Hedmark)

– Det er mye som tyder på at barna får det lettere i hverdagen når de føler de kan være åpne og snakke med andre barn og voksne om hvordan astmaen påvirker dem i ulike situasjoner, sier Trollvik og viser til at slike prosesser styrker barna i troen på egne krefter og gir dem handlingskompetanse.

Hun mener denne kunnskapen er verdifull når vi skal lage gode opplæringstilbud og annet informasjonsmateriell til barn med astma og deres foreldre, og til andre som omgås barn med astma.

Sterke inntrykk

– Gjennom tegninger og fortellinger fortalte barna om sine erfaringer i det sosiale livet, ved lek og fysisk aktivitet, forklarer Trollvik. 

Barna uttrykte at de ikke ville fortelle til andre at de har astma, de ville heller ikke ta medisinen åpenlyst. Dette gjorde det vanskelig for dem å delta i leken på lik linje med de andre barna, og de erfarte utestengelse fra lek i skolehverdagen.

Én tegning gjorde spesielt inntrykk på Trollvik.

– En gutt hadde tegnet seg selv med et stort smil ved siden av en voksen person, og kunne forklare at det var læreren. Det viste seg at gutten hadde snakket med læreren om astmaen sin og følte seg dermed tryggere i klassen.

Ei jente kunne fortelle om hvordan hun håndterte astmaen på fotballtrening ved å ta hyppige vannpauser.

– Vann er jo bra for de som har astma også fysiologisk sett, ved at det tynner ut slimet og gjør det lettere for kroppen å kvitte seg med det, men her var det den sosiale aksepten som var poenget.

– Hun opplevde at det var akseptert å ta pause for å drikke vann og slapp således fokus på sykdommen sin. Det er imidlertid en forutsetning at treneren vet om astmaen og at vannpausene er en mestringsstrategi for barnet, mener Trollvik.

Tips til voksne

– Det viser seg at barn med astma i liten grad kjenner til andre barn med sykdommen, selv om sannsynligheten er stor for at flere i samme klasse har astma, forklarer Trollvik videre.

Da de deltok i læringstilbudet var det den første gangen de delte erfaringer om astma med andre barn på sin egen alder.

Barna føler de er alene om å ta medisiner i skolesammenheng og det tyder på at de trenger en form for støtte fra voksne som de i dag ikke får. De nevnte heller ikke at helsesøster var en støtte for dem, slik barn i en svensk undersøkelse gjorde.

Internasjonale studier viser også at lærere i stor grad undervurderer forekomsten av astma i skolen.

– Åpenhet rundt astma er derfor et stikkord både for barn, foreldre og andre voksne som omgås barn med astma.

– Involver barna i samtalen og de voksne vil oppleve at barna har mye å fortelle som kan bidra til å finne løsninger som gjør det lettere for dem å mestre sykdommen i hverdagen, er Trollviks råd.

Referanser:

Trollvik m.fl.: Children's Experiences of Living With Asthma: Fear of Exacerbations and Being Ostracized, Journal of Pediatric Nursing, Volume 26, Issue 4 , Pages 295-303, August 2011, doi:10.1016/j.pedn.2010.05.003.

Trollvik: Barn med astma og deres foreldre - læring, deltakelse og samarbeid (pdf), doktorgradsavhandling ved Nordic School of Public Health, Gøteborg, Sverige, 2012. Trollvik er ansatt ved Høgskolen i Hedmarks avdeling for folkehelsefag, og har som doktorand vært tilknyttet Nordic School of Public Health (NVH) i Göteborg.