Avslørende kloakk

Analyser av kloakk viser at Oslo-folk fortsatt drikker aller mest i helgene.

Publisert
(Foto: Istockphoto) (Foto: iStockphoto)
(Foto: Istockphoto) (Foto: iStockphoto)

- Våre undersøkelser bekrefter at mesteparten av alkoholkonsumet i Norge fortsatt foregår i helgene, i motsetning til drikkemønsteret lengre sør i Europa, sier stipendiat Malcolm Reid i Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Omtrent 60 prosent av alkoholen i Oslo blir drukket i løpet av fredag og lørdag, mens hver av de andre ukedagene står for omtrent 10 prosent av ukas konsum. Dette er i tråd med resultater fra tidligere spørreundersøkelser.

Undersøkelsen indikerer et gjennomsnittlig daglig forbruk av ren alkohol på mellom 9,8 og 15,6 gram per person. Dette stemmer godt overens med beregninger foretatt av Statistisk Sentralbyrå for Oslo-området.

Salgsstatistikk fra Vinmonopolet, antatt import av taxfree-alkohol, intervjuundersøkelser om forbruk og anslag over produsert mengde hjemmebrent forteller mye om det totale forbruket av alkohol og forbruksmønstre i samfunnet. Men ikke alt. Og mange av tallene er usikre.

- Ved å ta prøver fra forskjellige knutepunkter i kloakknettet kan den nye metoden gjøre det mulig å få mer objektive og detaljerte tall for utviklingen i alkoholkonsum for en avgrenset del av befolkningen, forteller Reid.

Jakten på spesifikke og stabile indikatorer

Noen forskere tenker nytt og annerledes. Forskere fra NIVA og Folkehelseinstituttet har nylig vist at kroppens nedbrytningsprodukter av alkohol kan spores i ørsmå mengder i kloakken.

Stipendiat Malcolm Reid, NIVA. (Foto: NIVA)
Stipendiat Malcolm Reid, NIVA. (Foto: NIVA)

Med følsomme metoder kan de følge variasjoner som synes å stemme godt med det vi allerede vet om forbruket. I tillegg gir den nye metoden detaljer som vi ikke visste så mye om.

Alkoholen vi drikker brytes ned i kroppen til forskjellige kjemiske forbindelser som skilles ut i urinen. Forsøk har vist at disse stoffene ikke finnes i kloakken fra andre kilder.

To slike forbindelser vekket forskernes interesse som mulige indikatorer på alkoholkonsum. Selv om bare 0,01 prosent av alkoholen blir omdannet til de aktuelle stoffene, og de blir fortynnet i store mengder kloakkvann, er metodene så følsomme at det er mulig å måle dem med høy nøyaktighet.

Etylsulfat ble pekt ut som den beste indikatoren på alkoholkonsum fordi stoffet ikke brytes raskt ned i kloakkvannet, og fordi det ikke dannes ved nedbrytning av alkohol utenfor kroppen.

Måleprogram i Oslos underverden

Kloakkvannet fra rundt 500 000 personer i Oslo-området ledes i rør og tunneler til VEAS kloakkrenseanlegg ved Slemmestad. Gjennom hele september måned 2009 ble det tatt prøver av kloakkvannet.

Ser man på denne grafen er det ikke tvil om at det er på fredag og lørdag Oslo-folk drikker mest. (Foto: (Illustrasjon: Malcolm Reid))
Ser man på denne grafen er det ikke tvil om at det er på fredag og lørdag Oslo-folk drikker mest. (Foto: (Illustrasjon: Malcolm Reid))

Forskerne måtte tilpasse analysemetodene for å kunne påvise og bestemme konsentrasjonen av disse stoffene i urenset kloakkvann. Etter å ha fjernet partikler i vannprøvene med sentrifuge, ble konsentrasjonen av de to utvalgte stoffene analysert med en avansert teknologi som kalles væske-kromatograf massespektrometri.

Mesteparten av alkohol konsumeres om kvelden, og nedbrytningsproduktene kan måles i urinen i mer enn 24 timer etter at folk har sluttet å drikke.

I kloakkvannet er de høyeste konsentrasjonene av disse forbindelsene målt om morgenen - spesielt lørdag og søndag morgen som et resultat av høyt alkoholforbruk kvelden før. Med slik informasjon kunne forskerne beregne hvor mye alkohol
som ble konsumert til forskjellig tid av døgnet, og fra dag til dag.

Tilsvarende metoder er tidligere tatt i bruk for å spore narkotikaforbruk og forbruk av forskjellige medikamenter.

- I vår har vi tatt tilsvarende prøver av kloakkvannet i Milano, Antwerpen, Brussel, London og Oslo i samarbeid med internasjonale partnere, for å sammenlikne drikkemønstrene i forskjellige land i Europa, forteller Reid.

Disse resultatene vil bli publisert til høsten.

Referanser:

Malcolm J. Reid et.al., Analysis and Interpretation of Specific Ethanol Metabolites, Ethyl Sulfate, and Ethyl Glucuronide in Sewage Effluent for the Quantitative Measurement of Regional Alcohol Consumption, Alcoholism: Clinical and Experimental Research, juni 2011, 35(9) (sammendrag)

Malcolm J. Reid et.al., Quantitative assessment of time dependent drug-use trends by the analysis of drugs and related metabolites in raw sewage, Drug Alcohol Depend., juli 2011 (sammendrag)