Store folkesykdommer og sammensatte lidelser gjør det tvingende nødvendig med mer allmennmedisinsk forskning, mener Gisle Roksund, leder i Norsk Forening for Allmennmedisin.
"Syk, men kanskje ikke så syk at du trenger å vente på legen? Vi er modne for å stille vår egen diagnose på nettet."
– Allmennlegene møter andre sykdommer og sykdomspanoramaer enn de andre spesialistene. Nå må vi få allmennmedisinsk forskning fram i lyset – det trengs mer penger og det må gjøres på allmennmedisinens premisser, krever Roksund.
Han var en av foredragsholderne på konferansen «Allmennmedisinsk forskning ut av skyggen» i regi av Forskningsrådets Program for klinisk forskning.
Programmet har foreløpig ikke lyktes i å stimulere til flere og bedre søknader om allmennmedisinske forskningsprosjekter slik intensjonen har vært.
– Noe av målet med konferansen var å diskutere hvordan forskning av god kvalitet og relevans kan skapes på dette feltet, sier programkoordinator Henrietta Blankson.
Få med doktorgrad
Foredragsholderne representerte allmennmedisinske forskningsmiljøer både i Norge, Danmark og England, regionale helseforetak og departement.
Det kom fram at mangelen på forskning i allmennmedisin skyldes både få midler og problemer med rekruttering av allmennleger til forskning.
Gisle Roksund, leder i Norsk Forening for Allmennemedisin.
Mens to prosent av allmennlegene har en doktorgrad, er antallet fire ganger så høyt blant alle andre leger.
– Kun ett av ti helseproblemer henvises videre fra allmennmedisinsk nivå til et høyere nivå. Likevel er det slik at hoveddelen av den generelle medisinske forskningen utgår fra spesialisthelsetjenesten – i samarbeid med universitet, påpeker Irene Hetlevik, leder for Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) i Trondheim.
– Vi er glade for all god forskning som blir gjort i spesialisthelsetjenesten, men mye av forskningen har ikke relevans for allmennmedisinsk praksis, understreker Roksund.
Utfordrende Samhandlingsreform
Utredning, behandling og oppfølging er stikkordene for hva det bør forskes på innenfor allmennmedisinen, ifølge Roksund.
Han trekker blant annet fram de store folkesykdommene, som fedme, diabetes, muskel-/skjelettplager, kroniske smerte- og trøtthetssyndromer, psykiske lidelser og rusavhengighet.
Målet må være å forstå de ofte sammensatte helseproblemene folk kommer til fastlegen med, og å kunne hjelpe dem best mulig, mener Hetlevik.
Irene Hetlevik, leder for Allmennmedisinsk forskningsenhet i Trondheim.
Samhandlingsreformen øker også behovet for forskning i allmennmedisin, påpekte mange av deltagerne på konferansen.
Allmennmedisinerne vil få større ansvar enn før, blant annet når det gjelder rehabilitering og forebygging, noe som krever økt kunnskap. Ett av målene er også at færre pasienter skal henvises til spesialisthelsetjenesten.
– Om allmennlegene gjør jobben sin litt dårligere på ett bestemt område og henviser videre til andrelinjetjenesten for eksempel tre i stedet for to av 100 aktuelle pasienter, betyr dette 50 prosent flere henviste pasienter. Dette vil belaste spesialisthelsetjenesten og bidra til helsekøene, forklarer hun.
– Bedring i sikte
Annonse
Roksund mener det er bedring i sikte: De siste årene er det etablert fire allmennmedisinske forskningsenheter ved de fire største universitetene.
Legeforeningen har etablert et eget allmennmedisinsk forskningsfond og vi har fått Antibiotikasenteret i Oslo, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin i Bergen og Nasjonalt senter for distriktsmedisin i Tromsø.
– Dette er veldig viktige strukturer. Nå gjenstår det å fylle på med nødvendige midler slik at de kan bli kraftfulle og skape god forskning, sier Roksund.
Representantene fra University of Oxford i England og fra Almennmedicinsk forskningsenhed i Odense i Danmark kom med klare eksempler på at det er mulig å bygge opp gode og slagkraftige forskningsenheter.
I Danmark er det opprettet et eget forskningsfond for allmennmedisin hvor staten og de fem regionene går inn med henholdsvis en tredjedel og to tredjedeler.
– Denne ordningen er ekstremt effektivt. Summen er fast og kan ikke røres av politikerne. Det skaper en trygghet og fører til at alle tar disse midlene i beregning når man diskuterer hvordan man skal få finansiert forskningen sin, forklarer Jakob Kragstrup som leder forskningsenheten.
