Dette kommer fram i NOVA-forskerne Tormod Øia og Åse Strandbu sin rapport: “15-åringer – hvem drikker? En undersøkelse av tiendeklassinger i Oslo 2009”.

Rapporten bygger på en spørreundersøkelse blant nærmere 2000 15–16-åringer ved ungdomsskoler i Oslo.

Studien viser at unge som begynner å drikke alkohol midt i tenåra, forteller om konflikter, skulk og mistilpasning på skolen. De begår oftere ulike former for lovbrudd og er mer i opposisjon til foreldre og samfunnet omkring.

Samtidig har bruk av alkohol også lysere sider knyttet til vennskap, intimitet og sosialt samvær med venner.

– Tiendeklassinger står foran viktige valg som kan få konsekvenser for resten av livet sier forsker Tormod Øia.

– Det er en dobbelthet knyttet til at disse ungdommene drikker. På den ene siden er drikkingen en sosial greie som henger sammen med ungdomstiden, og som har en rekke positive sider.

– På den andre siden er det bekymringsfullt at mange av de som drikker har det til felles at de har problemer enten i hjemmet eller på skolen, fortsetter Øia. 

Mest øl

To av tre ungdommer i utvalget forteller at de har drukket alkohol i løpet av livet. Undersøkelsen viser at øl er den mest populære alkoholholdige drikken blant ungdommene.

I alt 40 prosent av utvalget oppgir at de har drukket øl sist måned. Omtrent like mange gutter som jenter har drukket sist måned. Det er imidlertid en tendens til at jenter drikker oftere.

Unge med innvandrerbakgrunn drikker mye mindre enn etnisk norske ungdommer.

Gjennom analyser av spørreskjemaene har forskerne sett på ulike faktorer som kan bidra til å påvirke de unges drikkemønster:

Hjemmets betydning

Øia og Strandbu har funnet en sterk sammenheng mellom hvor godt forholdet til foreldrene er, og hvor mye de drikker. Unge som uttaler at forholdet til foreldrene er preget av nærhet, omsorg støtte, og gjensidig kommunikasjon, drikker mindre enn andre.

Det samme gjør unge som forteller at foreldrene har etablert klare kjøreregler for hva som tolereres, har godt innsyn i, og oversikt over hva de foretar seg og hvem de er sammen med.

Det synes også å være en sammenheng mellom familien økonomi og de unges drikkevaner. Studien viser at unge som oppgir at familien har dårlig råd, drikker mer enn andre.

Undersøkelsen avdekker en sterk og entydig tendens i retning av at unge som på et eller annet vis uttrykker misnøye, mistrivsel eller har erfart konflikter på skolen, drikker mer alkohol enn jevnaldrende.

Samtidig viser studien at elever som har et høyt selvbilde drikker mindre.

Holdninger og verdier

I undersøkelsen er det også stilt spørsmål om kulturelle koder og verdier. Det er sett på om ungdommenes plassering på ulike kulturelle dimensjoner får betydning for deres drikkevaner.

For det første finner forskerne at ungdommer som uttaler at de har tillit til ulike samfunnsinstitusjoner, drikker mindre enn andre. Det samme gjør ungdommer som sier at de er muslimer.

– Her er det uklart om det er innvandrerbakgrunnen eller det at man bekjenner seg til islam som er den reduserende faktoren, sier Øia. 

– Overraskende nok synes religiøs overbevisning blant annet gjennom sterk tro, deltakelse på religiøse møter, lese skriften eller regelmessig bønn, ikke å ha noen effekt på hvor mye den enkelte drikker, fortsetter han.

Ungdommer som oppgir at de har høy tillit til ulike samfunnsinstitusjoner som for eksempel politi, rettsvesen, helsevesen eller Stortinget, drikker mindre enn andre unge. Ungdom som synes det er ok å utføre handlinger som voksne oppfatter som negative, drikker også mer enn andre.

Fritid og samvær med venner

Ungdom som har et aktivt uteliv og omgås mye med mange venner drikker klart mer enn jevnaldrende. Den sosiale aktiviteten skjer på arenaer der de i varierende grad unndrar seg sosial kontroll fra foreldre eller andre voksne.

Ungdomsskoletiden preges av at de unge begynner å orientere seg vekk fra lokalmiljøet, og ved at de i større grad tar i bruk hele byen, og spesielt sentrum.

Eksempler på slike arenaer kan være; kafeer, møteplasser utenfor en kiosk eller et gatehjørne, butikksentre eller på fester der flere unge er sammen.

Unge som uttaler at de pleier vennskap med en eller to faste venner, drikker mindre enn de med mange venner.

Det er også en klar sammenheng mellom alkoholbruk og ulike former for antisosial atferd eller kriminalitet.

Denne sammenhengen er klart tydeligere for gutter, og tydeligere for unge med innvandrerforeldre. Videre er det sterke positive sammenhenger både mellom å bli utsatt for vold og sjøl utøve vold. Gutter er de som klart utøver mest vold.