- Disse barna lever i en situasjon som til tider er svært belastende. Både fordi de lever med foreldrenes psykiske problemer, men også fordi de fleste har to hjem og foreldre som er i konflikt med hverandre, forteller forsker Marian Ådnanes ved Sintef. (Foto: WavebreakmediaMicro, Microstock)
Gruer seg til å være sammen med mor og far
Barn av foreldre med psykiske lidelser sliter og trenger hjelp. Noen av dem gruer seg til samvær med mamma eller pappa og lever med konstant skyldfølelse. Mestring og plassering av ansvar hjelper.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Barn med foreldre som ruser seg eller har psykiske problemer har stor risiko for å arve problemene. De er i en vanskelig livssituasjon og trenger ofte hjelp.
– Å gjennomføre disse intervjuene var en ganske sterk opplevelse, forteller forsker Marian Ådnanes i SINTEF om et nylig avsluttet forskningsprosjekt som har undersøkt effektene av mestringsprogrammet SMIL (Styrket mestring i livet).
- Barna lever i en situasjon som til tider er svært belastende. Både fordi de lever med foreldres psykiske problemer – noen også med rusproblemer, men også fordi de fleste har to hjem og foreldre som er i konflikt med hverandre. Dette gir barna dobbel belastning, sier Ådnanes.
For å kartlegge mulige effekter av ordningen, har SINTEF-forskerne intervjuet barn og ungdom som har deltatt i SMIL, to ulike steder i landet. Enkelte foreldre og gruppeledere deltok også i undersøkelsen.
Plassere ansvar
En kritisk faktor i mestringsprogrammet er at mange av barna tror de er årsaken til problemene. Derfor er det et viktig mål for tilbudet å forklare barna at dette ikke er tilfelle.
Målet er å gi de unge mestringsfølelse og kunnskap om rus- og psykiske problemer.
– SMIL-programmet følger en fast struktur, og med temaer om alt fra hva som er “voksenansvar” og “barneansvar” til å lære mer om egne følelser, foreldrenes sykdom og hvordan barnet kan mestre hverdagen på best mulig måte. I gruppa får barna mulighet til å dele erfaringer med andre som er i lignende situasjon som seg selv, forteller prosjektleder for ordningen i Trondheim, Eli Valås.
I gruppa får barna mulighet til å dele erfaringer med andre som er i lignende situasjon som seg selv, forteller prosjektleder for SMIL i Trondheim, Eli Valås. (Foto: St. Olavs Hospital)
Et viktig mål er at de skal kjenne på at de kan ha et godt liv som de mestrer og som er så normalt som mulig, selv om foreldrene strever. SMIL skal gi barna en verktøykasse som de kan bruke videre når de skal mestre utfordringene i livet sitt. Foreldrene inviteres også til egne foreldretreff, der de får hjelp til å takle foreldrerollen, og ta barnas perspektiv.
Vanskelig samvær
Alle barna i undersøkelsen levde i hjem der foreldrene ikke bodde sammen. Noen av barna fortalte at de gruet seg til å ha samvær med den av foreldrene som hadde rus- eller psykiske problemer.
Å ha samvær med den forelderen som hadde rusproblemer var belastende, særlig fordi de hadde negative erfaringer fra før. Å erkjenne at de ikke ønsket samværet var svært vanskelig, fordi barna også følte lojalitet til den syke forelderen.
Valås poengterer at det synes som det var lettere å oppnå fullgod effekt av SMIL-deltakelsen når begge foreldrene var med på at barna skulle delta – og at det å forklare foreldrene om innhold og hensikt med tilbudet i forkant er et viktig suksess-kriterium.
- Begge foreldres deltakelse er imidlertid og naturlig nok ofte vanskelig å få til. Det er nok her et av de største forbedringspotensialene til SMIL ligger, tilføyer Ole Magnus Theisen, som har ledet evalueringen.
Ikke barnas skyld
SMIL
Står for Styrket Mestring I Livet.
Et gruppetilbud som de fleste helseforetakene gir til barn og ungdom mellom 9-12 år, og som er i faresonen for å arve foreldrenes rus- og/eller psykiske helseproblemer.
Målet er å forebygge gjennom å gi de unge mestringsfølelse og kunnskap om rus- og psykiske problemer.
Gjennomføres i løpet av elleve ukentlige samlinger som varer i to og en halv time, med maks åtte barn i hver gruppe.
Barna i undersøkelsen fortalte også at de lenge trodde at de var alene om å oppleve en slik livssituasjon. Å møte andre barn med liknende erfaringer, gjorde at de opplevde sine egne liv som mer normale. Alle ga utrykk for at de syntes det var positivt å få dele erfaringer med noen på samme alder og som forsto dem.
– Vi så at dette også bidro til å øke forståelsen for at foreldrenes problemer ikke var barnas skyld, sier Theisen. - Samtidig fikk vi klare tilbakemeldinger om at flere av barna synes det var lettere å snakke om temaet i SMIL-gruppen.
En viktig del av SMIL-opplegget er også at barna får treffe en voksen brukerrepresentant som selv har vokst opp med foreldre som hadde de samme problemene.
Annonse
– Dette fungerte svært godt, og særlig ungdommene merket seg at det gikk fint med brukerrepresentantene nå til tross for en tøff barndom, ifølge forskeren.
Følelsesmessig tøft for de yngste
De fleste som hadde deltatt i SMIL fortalte også at kunnskapen de fikk om rus og psykiske problemer var nyttig.
Her fant forskerne imidlertid en forskjell mellom de eldste og de yngste barna. Mens de eldste var positive til å lære mer om lidelsene, ga de yngste utrykk for at det var følelsesmessig tøft.
Foreldrene som ble intervjuet meldte udelt om positive erfaringer. Dette kan ha sammenheng med at det kun var friske foreldre som stilte som intervjuobjekter, og at de som var syke deltok i opplegget i mindre grad, ifølge forskerne.
