Utdanning forsterker konflikt i Sudan

Utdanning skaper ofte fred og forsoning. I Sudan har skolene forsterket den dype og blodige konflikten mellom nord og sør.

Publisert
I Sudan er utdanning en motor for splittelse mellom sør og nord, fordi de ideologiske ulikhetene er så store, mener Sudan-ekspert Anders Breidlid. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
I Sudan er utdanning en motor for splittelse mellom sør og nord, fordi de ideologiske ulikhetene er så store, mener Sudan-ekspert Anders Breidlid. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Bok og artikkel

Ny bok: A Concise History of South Sudan
Bakgrunnen for boken var at historiekunnskapene om Sør-Sudan var dårlige og nesten ikke-eksisterende blant folk i Sør-Sudan.

Det finnes ikke skolebøker i historie som handler om Sør Sudan.

Skoleelevene i Sør-Sudan har brukt bøker fra Kenya og Uganda og kan derfor mer om disse landenes historie en sin egen.

Vitenskapelig artikkel
“Sudanese Images of the Other: Education and Conflict in Sudan” publiseres i Comparative Education Review i november.

Forskningen er et resultat av flere års feltarbeid i Sudan.

 

– En avgrunn av motsetninger og sterk mistro mellom nord og sør gjør en forsoning i Sudan svært vanskelig, mener forsker og Sudan-ekspert Anders Breidlid ved Høgskolen i Oslo.

Siden fredsavtalen i 2005 har begge partene jobbet med å finne løsninger på en rekke politisk betente spørsmål, som for eksempel fordelingen av oljeinntektene mellom sør og nord, grensespørsmålet og ikke i minst oppbyggingen av utdanningssystemet.

Utdanning har alltid stått høyt på prioriteringslisten til geriljabevegelsen SPLM i Sør-Sudan. Utdanning og kunnskap om historie og kultur i Sør-Sudan er viktig for å forstå hva geriljaen driver med.

Breidlid har forsket på utdanningens betydning for konflikten.

Omstridt utdanningsreform

Da dagens president Omar al-Bashir tok makten i 1989 gjennomførte han en nasjonal utdanningsreform som baserte seg på islamske verdier, selv mattebøker fikk koranvers. Arabisk ble undervisningsspråket, og stort sett all historie og kultur til Sør-Sudan ble fjernet.

Utdanningsdepartementet var og er et viktig mål for Bashir og hans parti NCPs (National Congress Party) ”islamske korstog”, ifølge Breidlid.

De byene i sør som var okkupert av Nord-Sudan fikk nå Bashirs islamske utdanningssystem. Motstanden var stor.

En av årsakene til at ungdom i sør tok til våpnene mot Bashirs regime var nettopp at de ble frarøvet utdanningsmuligheter.

Utdanning splitter landet

Utdanning er ofte trukket frem som en motor for fred og forsoning, men utdanning kan også akselerere en konflikt. Og det er nettopp det som har skjedd i Sudan.

– I dag er det vanskelig å tenke seg at utdanning kan virke nasjonsbyggende i Sudan. Her er utdanning mer en motor for splittelse mellom sør og nord, nettopp fordi de ideologiske ulikhetene er så store, sier Breidlid.

Sammen med andre forskere lanserer han nå en historiebok om Sør-Sudan, kalt A Concise History of South Sudan, før den viktige folkeavstemmingen som skal holdes i januar 2011.

Da skal det – slik fredsavtalen fra 2005 foreskriver – avgjøres om landet skal forbli ett eller deles i to. Men regimet i Nord-Sudan har allerede truet med utsettelse.

Hvis folkeavstemningen ikke avholdes som bestemt i fredsavtalen, frykter Breidlid at det ender med en ny borgerkrig i landet som har vært herjet av konflikt og krig i over 50 år.

En konflikt som har krevd to millioner menneskeliv, og drevet hundretusener på flukt.

Verdikrasj

– Jeg har dessverre liten tro på at en fortsatt union mellom sør og nord er mulig, de ideologiske forskjellene er veldig store. Jeg er redd Sør-Sudans løsrivelse fra nord er det eneste realistiske alternativet.

– Alle søringer jeg har snakket med ønsker i hvert fall separasjon, og internasjonale observatører sier det samme. Får Sør-Sudan anledning til å velge, går de for separasjon, sier Breidlid.

Konflikten har vart i over 50 år, og er, slik Breidlid ser det, like fastlåst som konflikten mellom Israel og Palestina, og like vanskelig å gjøre noe med.

Det er to fundamentalt ulike grunnsyn som krasjer mot hverandre. En fundamentalistisk og muslimsk ideologi i nord, og en mer kristen og samtidig sekulærvestlig orientert ideologi innen frigjøringsbevegelsen i sør, SPLM.

– Det fundamentalistiske islamske verdisettet i nord kommuniserer ikke godt med verdisettet i sør, sier Breidlid.

Gjensidig mistro

Sudan-ekspert Anders Breidlid har liten tro på at en forsatt union mellom Sør- og Nord-Sudan er mulig. (Foto: Stig Nøra)
Sudan-ekspert Anders Breidlid har liten tro på at en forsatt union mellom Sør- og Nord-Sudan er mulig. (Foto: Stig Nøra)

For å analysere konflikten har han brukt en teori som kalles attribusjonsteori.

Et grunnleggende problem er at begge sider tillegger (attribuerer) den andre parten negative egenskaper som betraktes mer eller mindre uforanderlige eller medfødte.

– Det gjør det vanskelig å kommunisere med den andre parten, også fordi ingen av partene synes stole på at tilsynelatende positive utspill fra den andre siden er ærlig ment, men tolkes gjerne som en tilfeldighet som ikke betyr en grunnleggende endring til det bedre.

– Samtidig er tilliten til egne gode egenskaper stor, sier Breidlid.

Holdninger går i arv

Folk i Sør-Sudan ser på handlingene til folk i nord som resultatet av en aggressiv ideologi. De har liten tro på at Nord-Sudan vil endre sin ideologi.

De er overbevist om regjeringspartiet i nord vil ha overherredømme over afrikanerne, og at de vil legge hindringer i veien for folkeavstemmingen.

Han finner de samme holdningene i sør blant både gamle og unge, kvinner og menn, folk med og uten utdanning. De negative oppfatningene blir videreført fra generasjon til generasjon.

Skepsis til folk og kultur

Samtidig er skepsisen mot både folket og kulturen i Sør-Sudan påtakelig i nord, ikke minst innen regjeringspartiet.

Muslimske politikere har uttalt at Sør-Sudan står i veien for islams utbredelse i Afrika.

Selv om regjeringspartiet til president Bashir har pakket inn retorikken i et mer diplomatisk språk, skinner skepsisen i gjennom.

Han påpeker at det er vanskelig å bygge en nasjonalstat når en stor del av befolkningen ikke støtter opp om det ene verdisynet. Og når så to ulike verdisett skal forenes, blir det nesten umulig.

– Selv hvis president Bashir skulle bli presset ut, så vil det med all sannsynlighet komme nye representanter som har det samme synet.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer