Det er det verste som noensinne har rammet livet på jorda.

For 252 millioner år siden skjedde det største kjente vulkanutbruddet i klodens historie. Et område seks ganger større enn Norge ble dekt av et 2.000 meter tykt lag av lava. Atmosfæren ble fylt av klimagasser og andre kjemiske stoffer, og den globale temperaturen økte med 10 til 15 grader.

Havtemperaturer på opptil 40 grader og store oksygenfrie områder drepte minst 80 prosent av alle slekter i havet. Kanskje så mye som 95 prosent. Også på land døde mange slekter av dyr og planter ut.

– Det var mye verre enn katastrofen som rammet dinosaurene, sier Jørn Hurum, professor ved Naturhistorisk museum i Oslo.

Dinosaurene ble utryddet i en stor katastrofe for rundt 66 millioner år siden. Men det enorme vulkanutbruddet skjedde altså langt tidligere og var enda mer alvorlig. Det tok millioner av år før livet klarte å hentet seg inn igjen.

Historien om fiskeøglene

Det er i denne perioden – like etter katastrofen for 252 millioner år siden – at vi har trodd at fiskeøglene utviklet seg.

Fiskeøgler er landdyr med lunger som vendte tilbake til havet og ble helt vannlevende igjen. Akkurat som nålevende sjøpattedyr som hval og delfin.

De første fossiler av fiskeøgler har dukket opp i 248 millioner år gamle geologiske lag, altså fra rundt fire millioner år etter masseutryddelsen. Derfra går det bare oppover med disse dyra. En rekke ulike fiskeøgler – fra dyr i delfinstørrelse til enorme kjemper på over 23 meter – sprer seg til alle hav.

– Dette er historien som lenge er blitt fortalt – og som står i alle lærebøker, sier Hurum.

Men nå kan en håndfull grå klumper fra Svalbard kaste om på alt.

LES OGSÅ

Svalbard avslører den største massedøden

Funnet bak hyttene

Funnet stammer fra en utgraving like i nærheten av hytteområdet på Vindodden på Svalbard.

Der hadde Hurum og kollegaene gravd fram fossiler av fisk og panserpadder i 250 millioner år gamle lag. Men i 2022 ankom en annen samarbeidspartner – Benjamin Kear fra Uppsala universitet. Han kikket igjennom fossilene fra utgravingen med nye øyne.

Da fanget noe oppmerksomheten: Noen grå klumper – fossile knokler – som de andre forskerne ikke helt har klart å plassere.

De så akkurat ut som halevirvlene til en fiskeøgle – men stammet altså fra tida før fiskeøglene ble til.

Hva var dette for noe?

Fiskeøgle fra tida før fiskeøglene

Etter grundige undersøkelser av fossilene og materialet de ligger i, er Kear, Hurum og de andre medlemmene i forskergruppa ikke i tvil:

Dette er levningene etter en stor ichthyosaur. Vi snakker altså ikke om noen slags firfisle med svømmehud mellom tærne, men en fullt vannlevende fiskeøgle med form som en fisk.

– Dette er knoklene til en knallgod svømmer. Halevirvlene er helt lik de som finnes hos senere ichthyosaurer, sier Hurum.

Samtidig inneholder steinen rundt fossilene alle tegn på at disse lagene ble dannet før vi trodde den første fiskeøgla ble til.

I samme lag ligger fossiler etter fisker og amfibier som er typiske for 250 millioner år gamle økosystemer. Og kjemien i steinen peker mot den samme tida.

Det reiser svimlende spørsmål om fiskeøglenes historie.

Er de vesentlig eldre enn alle trodde? Og betyr det at de faktisk overlevde den mest vanvittige katastrofen i livets historie?

For kort tid etter katastrofen

Hurum tror lærebøkene må skrives om.

– Dette fossilet er fra veldig kort tid – bare to millioner år – etter den store utryddelsen.

Det er for kort tid til at en så avansert fiskeøgle skal kunne utvikle seg.

– Den andre slike historien vi kjenner, er hvalene. Like etter utryddelsen av dinosaurene for rundt 66 millioner år siden, er det noen landdyr som vandrer i vannkanten. Fortsatt på fire bein. Men i løpet av noen millioner år kan de ikke gå på land lenger.

– Etter rundt åtte millioner år er de helt vannlevende.

Dette får Hurum og de andre forskerne til å tenke at den nye fiskeøglen fra Svalbard allerede må ha vært fullt vannlevende da vulkanene gikk av.

Ingen tvil om datering og dyr

Men kan ikke forklaringen bare være at Hurum og kollegaene har tatt feil av tid eller type dyr?

Det tror ikke professor Martin Sander fra Universitetet i Bonn. Han er paleontolog og jobber selv med ichthyosaurer, men har ikke vært involvert i dette funnet.

– Dateringen av funnstedet på Spitsbergen er helt utvetydig. Det er også veldig klart at dette er et fossil av en stor ichthyosaur, skriver han til forskning.no.

– Den høye alderen på fossilet, bare noen få millioner år etter starten på triasperioden, kombinert med den store størrelsen, er utrolig, skriver han.

Sander sier seg enig med Hurum:

– Vi kan ikke lenger være sikre på at reptilenes invasjon av havet skjedde i trias, etter den store massedøden på slutten av permperioden. Det er rett og slett ikke nok tid.

På den annen side påpeker han at det ikke finnes et eneste annet spor av fiskeøglenes forfedre fra tida før katastrofen.

Så hvor i all verden kom denne fiks ferdige ichthyosauren fra?

Ut på dypet og opp mot nord

Hurum tipper den kan ha levd lenger ute og på dypere vann, kanskje enda lenger nord enn funnstedet på Svalbard.

For 250 millioner år siden var Svalbard en havbukt på den nordlige kysten av kjempekontinentet Pangea.

– Men var det noe lenger nord? undrer Hurum.

Kanskje fantes det et arktisk hav med dype vannmasser og grunnlag for næringskjeder med fiskeøgler på toppen?

Det kunne i så fall være noe av forklaringen på at disse øglene overlevde katastrofen for 252 millioner år siden. Langt oppe i nord kan temperaturene ha vært mer levelige, slik at økosystemene ikke kollapset.

Men hvorfor har vi da ikke funnet flere levninger av disse tidlige fiskeøglene på Svalbard?

Hvor skal vi lete?

Det kan tenkes at disse dyra slett ikke pleide å oppholde seg i områdene som i dag er Svalbard, spekulerer Hurum. De fossile halevirvlene stammer kanskje fra et individ som rotet seg bort fra de typiske leveområdene og havnet inne ved en grunnere kyst.

En slags fortidens svar på hvalrossen Freya.

Kanskje må vi lete etter andre tidlige fiskeøgler i helt andre områder. Problemet er imidlertid at forskerne ikke vet hvor.

Mange av områdene som fantes den gangen, er helt forsvunnet i dag. Og selv om det finnes rester av dem, er det ikke sikkert de inneholder fossiler. Ikke alle bergarter bevarer fossiler like godt.

– Vi har lite avsetninger å lete i så langt nord på Pangea. På Svalbard har vi avsetninger fra perioden før utryddelsen, men har ikke god oppbevaring for knokler, sier Hurum.

– Så hvor kan vi da lete? Må vi til Alaska eller Sibir? Eller Frans Josefs land?

Vi kan ikke engang være sikre på at rester fra et mulig arktisk hav i triasperioden i det hele tatt er bevart.

Kan allerede være funnet

På den annen side er det ingen grunn til å gi opp.

Plutselig kan nye ekspedisjoner gi flere funn. Og i mellomtida går det også an å lete på mye mer tilgjengelige steder:

Museene.

De grå klumpene fra utgravingen på Vindodden er ikke nødvendigvis de eneste fiskeøglefossilene som er blitt lagt til side fordi de ikke passet inn i det forskerne forventet å finne.

– Vi kan begynne med å se på gamle samlinger på nytt, sier Hurum.

Hvis vi er riktig heldige, kan de neste sporene fra fiskeøglenes tidlige historie allerede ligge og vente i haugen av ubestemte funn fra tidligere utgravinger.

Referanse:

B. P. Kear, V. S. Engelschiøn, Ø. Hammer, A. J. Roberts & J. H. Hurum, Earliest Triassic ichthyosaur fossils push back oceanic reptile origins, Current Biology, mars 2023. Sammendrag.

—————

Denne saken kan også leses på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Forskere har oppdaget en ny fiskeøgleart. Skallen var like lang som et menneske