Viji Shook ved siden av skallen til den nyoppdagede fiskeøglearten.
Viji Shook ved siden av skallen til den nyoppdagede fiskeøglearten.

Forskere har oppdaget en ny fiskeøgleart. Skallen var like lang som et menneske

Fiskeøglene utviklet stor størrelse i ekspressfart.

Bare få millioner år etter fiskeøglene oppstod, utviklet noen av dem enorme proporsjoner.

Det viser funnet av en to meter lang skalle. Den tilhørte en fiskeøgle som levde for 246 millioner år siden.

Den nye arten har fått navnet Cymbospondylus youngorum og er beskrevet i tidsskriftet Science.

Arten var det største kjente dyret i sin tid. Det er også det tidligste dyret forskere vet om som ble så stort, ifølge Natural History Museum of Los Angeles County.

Skallen ved siden av forsker Lars Schmitz.
Skallen ved siden av forsker Lars Schmitz.

Oppstod i etterkant av en katastrofe

– Det som er spektakulært ved dette dyret, er at det er så svært, og det veldig, veldig tidlig i evolusjonshistorien til fiskeøglene, sier Lene Liebe Delsett til forskning.no.

Hun har ikke deltatt i studien, men har sammen med Nicholas D. Pyenson skrevet en kommentarartikkel i Science om funnet.

Delsett har tatt doktorgrad om fiskeøgler og er senterkoordinator ved CBA, Universitetet i Oslo, samt postdoktor ved Smithsonian National Museum of Natural History i USA.

Forskere regner med at fiskeøglene dukket opp i etterkant av den verste masseutryddelsen i jordens historie: Perm-trias-utryddelsen for 252 millioner år siden. Fiskeøglene stammer fra krypdyr på land.

– Vi vet ikke helt når de første fiskeøglene oppstod, men det finnes fossiler av noen vi tror er forfedre, som levde delvis i vann og på land, forteller Delsett.

Disse dyrene er to til tre millioner år eldre enn den nye arten og veldig små - under en meter.

– Hvis det stemmer at dette er forfedrene, så er det en veldig kjapp evolusjon av kroppsstørrelse, slår Delsett fast.

Illustrasjon av den nyoppdagede arten,<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"> Cymbospondylus youngorum.</span>
Illustrasjon av den nyoppdagede arten, Cymbospondylus youngorum.

– En overraskelse

Hele fiskeøglen er beregnet å ha vært rundt 18 meter.

Forskerne skriver at arten levde tre millioner år etter da man tror de første fiskeøglene dukket opp.

– Det er definitivt en overraskelse, sier Benjamin C. Moon til The New York Times.

Han forsker blant annet på fiskeøgler ved University of Bristol i England og har ikke vært med på studien.

– Det er ikke lang tid å gå fra så å si nettopp ha kommet ut i vannet til å plutselig dominere i så massive størrelser.

Skallen til den nyoppdagede fiskeøglen.
Skallen til den nyoppdagede fiskeøglen.

Sammenlignet fiskeøgler og hvaler

Fiskeøglene fantes på jorda i 150 millioner år og levde i havet samtidig som dinosaurene regjerte på land. I dag har de ingen levende slektninger.

De var rovdyr og mange av dem hadde kroppsform som en delfin. De hadde ofte et stort hode sammenlignet med kroppen, lange, kraftige kjever og store øyne.

I den nye studien har forskerne sammenlignet utviklingen i kroppsstørrelse blant fiskeøgler og hvaler. Det er flere likheter mellom gruppene.

Både fiskeøgler og hvaler stammer fra landlevende dyr. Men mens fiskeøglene var krypdyr, er hvaler pattedyr.

Begge gruppene beholdt lunger, føder levende unger og har lignende kroppsform.

– Man regner med at fylte mange av de samme rollene i økosystemet, sier Delsett.

Stor forskjell

Fiskeøglene og hvaler hadde forskjellig utvikling når det gjaldt kroppsstørrelse, fant forskerne ut.

– Mens fiskeøglene utvikla kjempestor kropp raskt, har hvalene brukt veldig lang tid på å bli giganter, sier Delsett.

Hvaler er vår tids kjemper. Det tok gruppen 90 prosent av deres 55 millioner år lange evolusjonshistorie å bli til giganter, mens fiskeøglene ble sværinger i løpet av den første prosenten av deres 150 millioner år lange historie.

Fiskeøgler og delfiner er for øvrig lærebokeksempelet på det som kalles konvergent eller parallell evolusjon, forteller Delsett. Det er når evolusjonen har «funnet på» samme type løsninger hos dyr som ikke er i slekt.

– Det er et veldig vanlig fenomen i naturen.

Tobeint gange og vinger er eksempler på noe av det evolusjonen har brakt frem hos forskjellige arter uavhengig av hverandre.

Forskjellige slekter av fiskeøgler.
Forskjellige slekter av fiskeøgler.

Funnet i Nevada

Restene av den svære fiskeøglen ble funnet i Augusta Mountains i Nevada.

Den ble først oppdaget i 1998, men utgravingene begynte ikke før i 2011 på grunn av vanskelig terreng, skriver The New York Times.

Forskere avdekket skallen, deler av ryggraden, skulder og forlemmer, ifølge en pressemelding om studien.

Augusta Mountains.
Augusta Mountains.

Nok å spise

Hvordan kunne fiskeøglen ha blitt så stor så raskt? I studien har forskerne også sett på hva slags andre dyr som levde på samme tid og i samme område som fiskeøglen.

– De har sett på dette med næringskjedene der de har prøvd å si hvordan i all verden havnaturen kunne holde liv i så enorme dyr, sier Delsett.

Utregningene deres viste at det var fullt mulig.

Tallrike dyr som conodonter (ål-lignende dyr) og ammonitter (blekkspruter med skall) ville ha gitt nok energi i næringskjeden for svære skapninger. De store fiskeøglene spiste kanskje også mindre slektninger.

– Det er fremdeles mye vi ikke vet om økosystemene i tidlig trias. Der tror jeg nok vi kommer til å lære mer i årene som kommer, sier Delsett.

Etter masseutryddelsen hadde livet på jorden fått seg en skikkelig trøkk. Her er det spennende spørsmål å finne ut av.

– Hvor fort utvikler det seg nye dyr og planter og hvor fort har du et fullverdig økosystem igjen? sier Lene Liebe Delsett.

Referanser:

P. Martin Sander, Eva Maria Griebeler, Nicole Klein, Jorge Velez Juarbe, Tanja Wintrich, Liam J. Revell & Lars Schmitz: «Early giant reveals faster evolution of large body size in ichthyosaurs than in cetaceans», Science, 24. desember 2021. Sammendrag.

Lene Liebe Delsett & Nicholas D. Pyenson: «Early and fast rise of Mesozoic ocean giants», Perspektivartikkel, Science. Sammendrag.

Fiskeøgler - havlevende krypdyr fra jordens middeltid, Naturhistorisk museum, UiO.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS