En tredel av oss av oss er nærsynte, ifølge Norsk helseinformasjon.

Ganske mange får dårlig syn tidlig i livet.

Fra tidlig 1600-tall ser det ut til at vi i Norden har hatt briller som har løst problemet for mange.

Men hva gjorde folk før den tid om de fikk dårlig syn som 20-åringer?

Et statussymbol

I 1647 fikk kong Christian IV av Danmark og Norge preget en mynt med en brille på baksiden. Det betyr sannsynligvis at briller var blitt godt kjent blant folket allerede da. I alle fall blant de mer bemidlede. Det skriver dosent emeritus i optometri, Magne Helland i en artikkel i forbindelse med 50-årsjubileet for optometriutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

LES OGSÅ

Får jeg dårligere øyne når jeg ikke vil gå med briller?

Trolig var det å bruke briller en ypperlig måte å vise status på, skriver Helland. Litt som at brillene i dag finnes i uendelige farger og fasonger og har blitt et uttrykk for identitet.

I 1974 ble mer enn 400 brilleglass funnet i et skipsvrak utenfor Bamble i Telemark. Det sank trolig rundt 1630 og kom fra London.

Mye vi ikke vet om brillenes spede begynnelse

En tredje viktig kilde som Helland har lett etter for å prøve å spore opp når de første brillene kom til Norge, er gamle portrettmalerier.

Det finnes ikke mange av dem fra riktig langt tilbake som inneholder personer med briller. Det eldste han har klart å spore opp, er fra 1780, skriver han i artikkelen.

Det portrettmaleriet var av Abraham Pihl, en norsk arkitekt, astronom og urmaker – som også jobbet med optikk.

Vi vet altså ikke så mye om brillenes første år i Norge. Alt tyder imidlertid på at vi ikke var først ute med det siste, nye.

– Vi hang nok noe etter England og land nedover i Mellom-Europa. De var tidligere ute der, og så spredte det seg nok nordover med instrumentmakere og håndverkere som flyttet på seg, sier Helland.

– I Sverige har de noe dokumentasjon på brillebruk før vi har det i Norge.

I begynnelsen fikk mange trolig briller gjennom omreisende som solgte briller med standardiserte glass, skriver Helland i artikkelen og legger til:

«Denne virksomheten kan vel ansees som tidlig salg av ferdigbriller?»

– Ikke mye nærarbeid

I det store bildet er briller altså ikke veldig gammelt. I alle fall ikke i Norden. Hva gjorde folk før brillenes tid om de ble nærsynte i eksempelvis 20-årsalderen?

– Hvis du går mange hundre år tilbake, så var det ikke mye nærarbeid, svarer Helland.

Ingen skjermer, åpenbart – og ei heller særlig mye liten skrift og fine detaljer som folk flest måtte forholde seg til.

– Det er blitt veldig annerledes, og samtidig er synet designet for avslappet syn på avstand, forteller Helland.

Han forklarer at flere muskler er involvert for å styre øynenes bevegelser og endre øyelinsenes fokuseringsevne.

Hadde ikke det samme behovet for briller

– Ved syn på nært hold må øynene svinge innover og øyelinsene endre sin styrke. Dette krever muskelbruk, forklarer Helland.

– Slik sett er ikke synet vårt optimalt laget for dagens omfattende bruk på nært hold.

På nært hold spennes de samme musklene, og slik sett er synet vårt ikke laget for behovene våre.

Kan det ha skylda for nærsynthet? Forskere er uenige. Forskning fra Hellands kolleger på USN tyder ikke på det. Men en ting er sikkert: Nærarbeid kan være slitsomt. Og uten briller kan det gi hodepine.

Det er altså ikke tilfeldig at det er behagelig å ta en pause fra skjermen for å skue ut i horisonten.

Vi bruker opptil mange timer daglig på små skjermer med liten skrift. Med mindre du foretrekker analogt og blar i en bok. Anstrengende for øynene er det uansett.

– Går vi noen hundre år tilbake, var det ikke så nøye. Hadde du litt skjeve hornhinner eller var litt nærsynt, var det ikke så farlig om du ikke hadde briller.

Hva med de svaksynte?

Det ble kanskje ikke ansett som dårlig syn engang om det ikke var noen hindring i hverdagen. I motsetning til i dag, da relativt små synsfeil er nok til at du blir anbefalt briller eller linser.

Det var altså mulig å leve greit med nærsynthet, eller det som vi i dag anser som nærsynthet. Men hva med dem som ikke bare var nærsynte i ulik grad, men svaksynte?

I mangel på historiske kilder vet vi lite konkret om hvordan de hadde det, ifølge Helland.

– Når folk fikk sykdom på øynene for noen hundre år tilbake og ikke kunne se lenger, havnet de nok litt på siden og kunne ikke brukes til så mye, sier han.

Enkle plussbriller

De første brillene var plussbriller, sier Helland. Det gjaldt fra de første brillene ble introdusert i Italia rundt 1290 og frem til 16- eller 1700-tallet.

– De var ment for godt voksne som gradvis mistet evnen til å se godt på nært hold.

For det er nemlig slik at fra første halvdel av 40-årene går det gradvis nedover med synet. Det blir verre å se ting skarpt på nært hold.

– De første brilleglassene som korrigerte skjeve hornhinner, dukket opp på første halvdel av 1800-tallet.

De 400 år gamle brilleglassene som ble funnet utenfor Bamblekysten var med andre ord en del enklere enn dagens brilleglass. Du fikk ikke finjustert dem etter synet ditt.

Det var takket være den første instrumenteringen for å avdekke synsfeil: prøveglass, prøvebriller og standardiserte tavler for å måle synsskarphet.

Før disse hjelpemidlene og andre instrumenter kom, og kunnskapene ble bedre, hadde øyelegene ingen gode muligheter til å finne ut hvilke synsfeil eller sykdommer et øye hadde. Annet enn at synet var dårlig.

Døde tidlig og unngikk stær

– Et annet forhold som er interessant, er at vi lever mye lenger nå enn tidligere. For 200 år siden var forventet levealder rundt 45-50 år, sier Helland.

Veldig mange døde med andre ord før de rakk å pådra seg en alvorlig grad av de samme problemene som mange strir med i dag, poengterer Helland. Enten det er grå stær, grønn stær eller nedsatt syn.

I dag, når du kan forvente å bli over 80, vil øyeproblemer- og sykdommer komme som en naturlig konsekvens av et langt liv.

Heldigvis har det kommet gode midler for å bøte på det. Grå stær kan opereres bort med et relativt enkelt inngrep, og grønn stær kan holdes i sjakk lenge med spesielle øyedråper.

I det hele tatt har mye skjedd de siste tiårene. Ikke minst etter at optikerutdanningene ble etablert.

Høyere utdanning til Kongsberg i 1972

I 1972 startet den første optikerutdanningen i Norge. Det skjedde på Tinius Olsens Tekniske skole på Kongsberg.

Det fantes optikere før den tid også, men på et lavere utdanningsnivå. Optikere var ansett som håndverkere. Nå er optikerfaget et helsefag etter en omregulering i 1988, forteller Helland. De opererer under samme lovverk som leger og tannleger.

Endring i oppførsel kan ha gitt mer nærsynthet

Det har faktisk blitt mer vanlig med nærsynthet i vår moderne verden. Det forteller professor Rigmor Baraas ved Nasjonalt senter for optometri, syn og øyehelse (NOSØ) på USN.

– Det er ingen dokumentasjon for at øynene til mennesker har vært igjennom en evolusjonær endring. Det er mer sannsynlig at det er vår oppførsel som har endret seg, sier hun til forskning.no.

– Det er økende grad av dokumentasjon som indikerer at det kan skyldes den store endringen fra at vi var mye utendørs til at vi er mye innendørs.

Fagfolkene snakker om myopi-epidemien. Myopi betyr nærsynthet.

Ifølge en nyhetsartikkel i Nature fra 2015 var mellom 10 og 15 prosent av den kinesiske befolkningen nærsynte rundt år 1955. I 2015 var tallet 90 prosent, ifølge den samme artikkelen.

– I Øst- og Sørøst-Asia, inkludert Kina, er forekomsten tidlig i tenårene ofte over 60 prosent. Når de går ut av videregående skole, er over 80 prosent nærsynte, sier Baraas.

Ut i friminuttet og behold synet?

Den voldsomme økningen er, ifølge Baraas, koblet til en omlegging av skolesystemet i Kina etter den kulturelle revolusjonen og økt utdanningspress. Kort fortalt skulle elevene bruke mer tid på skolen.

Det ble mer tid inne i klasserommet og mye mindre tid ute. Det er flere studier som viser at utendørstid er viktig for å utsette myopi.

– I Kina er de nå i gang med å legge om skolesystemet for å frigjøre mer tid til utendørs lek og læring – for å håndtere myopi-epidemien.

I Norge har vi en tradisjon for at elever i barne- og ungdomsskolen skal gå ut i friminuttene. Her er forekomsten av nærsynthet lav, og det er heller ingen tegn på at nærsynthet øker blant barn og unge, forteller professoren.

– Det at barna må gå ut i friminuttene, er trolig veldig bra for øyehelsen, og også generell helse ­– og en praksis som vi må sikre at vi viderefører i Norge.

– Det kan også hende at nord-europeere er genetisk beskyttet, sier Baraas.

Hun understreker at det ennå ikke er nok forskning til å slå fast noe om denne sammenhengen. Det skal hun og forskerkollegene jobbe videre med i tiden som kommer.

Bekymret for at synsundersøkelser ikke dekkes

Helland har fortalt om hvordan stadig bedre briller har blitt tilgjengelig for folk.

Baraas tror imidlertid ikke at briller kan kalles allemannseie riktig ennå – 400 år etter at et skip lastet med brilleglass sank utenfor Bamblekysten.

– Det er først fra i fjor at norske barn gjennom trygdesystemet får dekket deler av kostnaden til briller uansett styrke. Så jeg tror ikke vi er helt der ennå, sier hun og utdyper:

– Briller har en kostnad, men det har også synsundersøkelsen. Det som bekymrer oss, er at en synsundersøkelse er noe du må betale for selv.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Får dyr også nedsatt syn?

LES OGSÅ

Undersøkelse av øyet kan forutsi hjerteinfarkt