Nesten 8 av 10 nordmenn bruker briller eller linser, ifølge en undersøkelse gjort på oppdrag Norsk Optikerforbund i 2014. Mange av oss ser altså dårlig.

Men gjelder det samme i dyrenes verden? Er det like vanlig for andre pattedyr med nedsatt syn? Eller har naturlig utvalg gjort at andre pattedyr har godt hele livet?

Forsker: Vanskelig spørsmål å besvare

Det finnes ikke så mange forskere som arbeider med dyrs syn. En av de få er dyrlege ved Zoologisk Have København og professor ved Københavns Universitet: Mads Frost Bertelsen.

Han arbeider blant annet med et prosjekt som har til formål å kartlegge hvordan dyr ser. Det kan du lese mer om i videnskab.dk-artikkelen Fem dyrs utrolige syn: Dovendyret ser på føttene og himmelen samtidig.

Men det er vanskelig å vurdere om dyr får dårligere syn med alderen.

– Vi vet ikke så mye om det. For de fleste dyr vet vi ikke om de er litt nærsynte eller ikke. Det er sannsynlig at noen dyr ser dårligere enn andre, men det umulig å si hvor mange, sier Bertelsen.

Vanskelig å foreta optiske studier på dyr

Det er vanskelig å undersøke nærsynthet blant dyr, ifølge Mads Frost Bertelsen.

Selv blant mennesker er det mange som først finner ut at de trenger briller når de sitter i optikerens stol.

– Et dyr kan ikke fortelle en optiker om bokstaver er i fokus eller ikke, forklarer Bertelsen.

I teorien kan man ifølge Bertelsen trene hunder til å gjø når de gjenkjenner et bilde.

– Men før man gjør det på hundrevis av dyr, får man ikke et bilde av om det enkelte dyrets syn avviker, sier Bertelsen.

Mange dyr trenger ikke et optimalt syn

I praksis er den eneste måten å avgjøre om et dyr har nedsatt syn å se på atferden.

Hvis dyret kolliderer med ting eller ikke kan finne mat, kan det ha nedsatt syn, men det oppdager man først når det er svært alvorlig.

For mange dyr er det heller ikke så relevant om synet er 100 prosent, 80 prosent eller 60 prosent av det optimale. De vil klare seg like godt likevel.

Derfor vil ikke det naturlige utvalget presse fram bedre syn.

– Flodhester har ikke et spesielt godt syn, så da er det vanskelig å oppdage om det blir dårligere. Men rovfugler som falker og ørner, og mange byttedyr, er veldig avhengige av et godt syn, så her vil det være en klar hemsko hvis synet er nedsatt. Da kan evolusjonen raskt fjerne individer med dårlig syn. Det vil nok ikke skje med flodhesten, med mindre synet var virkelig dårlig, sier Bertelsen.

Mennesker har godt syn

Vi mennesker har faktisk et av dyrerikets beste syn, noe som trolig er årsaken til at vi er så fokuserte på om det virker optimalt eller ikke.

Er man en tasmansk pungdjevel eller en hai, er smakssansen eller luktesansen viktigere enn synet. En hai med dårlig luktesans vil ha mer problemer med å finne mat enn en hai med dårlig syn.

At mennesker og andre primater har et godt syn, skyldes to ting:

• For det første er vi flinke til å bruke hendene.
• For det annet er vi utstyrt med den gule flekken i øyet. Det øker antallet synsceller, og det gjør synet bedre. Nettopp den gule flekken illustrerer at evolusjonen har sett det som nødvendig å utstyre oss med et godt syn.

Noen papegøyer kan se UV-lys

Ulike dyrs syn og kvaliteten på det over tid er altså koblet til helt ulike forutsetninger.

Foruten å kunne se skarpt både på kort og lang avstand er fargesynet også veldig ulikt blant dyr. Vi mennesker kan se i farger, men det kan ikke hunder.

Til gjengjeld kan noen dyr se ting vi mennesker ikke kan se.

Noen papegøyearter kan se ultrafiolett lys.

UV-lys består av korte bølgelengder, men også de lengre bølgelengdene, som ikke lenger betegner som lys, men som varme, kan noen dyr «se».

– Det gjelder for eksempel klapperslanger, forteller Mads Frost Bertelsen.

Sjøløvene har grå stær

Hvis vi ikke snakker om generelt nedsatt syn, men om øyesykdommer, finner vi ofte det samme blant dyr som hos mennesker.

Et eksempel er grå stær, som skyldes at øyelinsen blir matt og uklar.

Ifølge Mads Frost Bertelsen kan alle dyr oppleve å få grå stær hvis de lever lenge nok.

For eksempel har et par av sjøløvene i Zoologisk Have i København grå stær.

Mennesker ville fått en ny linse.

Det gjør man ikke med dyr.

– Vi vurderer dyrenes livskvalitet. De trenger ikke lese aviser og slike ting, sier Bertelsen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.