Stadig flere er avhengige av dialysebehandling i Norge. Dette er er svært krevende behandling, både for pasienten og for helsevesenet. Behandlingen skal rense avfallstoffer fra blodet når kroppens egen rensefabrikk, nyrene, har sviktet. Forskning ved Universitetssykehuset i Nord-Norge er i ferd med å komme nærmere et svar på hvorfor nyrene svikter og hvordan det kan forebygges. (Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress)
Mange flere dør av nyresvikt
Stadig flere eldre opplever en sterk reduksjon av nyrefunksjonen, mens andre lever godt med nyrene sine langt inn i alderdommen. Tromsø-forskere leter etter svar på dette mysteriet – og nærmer seg gradvis.
Lenge har hjerte- og karsykdommer og kreft vært det vi har fryktet mest i alderdommen. De siste årene har risikoen for at vi skal dø av disse sykdommene blitt stadig lavere.
Men når vi overlever og levealderen vår øker, dukker det opp nye mørke skyer på himmelen som truer antall gode år vi kan få som gamle.
Kronisk nyresykdom er en av dem.
Sterk økning behandling
Dødeligheten av kronisk nyresykdom i vestlige land har økt med hele 40 prosent siden 1990.
Samtidig har behovet for dialysebehandling og nyretransplantasjon økt kraftig blant de eldste.
Dette forteller Bjørn Odvar Eriksen og Toralf Melsom. De jobber ved Universitetssykehuset Nord-Norge, og der leder de verdens eneste studie som bruker nøyaktige mål på nyrefunksjon i normalbefolkningen og som følger de samme personene over lang tid.
Dessverre er det ikke så mange som skjønner at de har dårligere nyrefunksjon før de blir syke, forteller Eriksen.
– Dette er en stille tilstand som ikke gir så mange symptomer før nyrefunksjonen er veldig lav.
Det er mulig å få målt nyrefunksjonen hos fastlegen sin, men fastlegene er heller ikke så oppmerksomme på dette, mener forskerne.
De mener at dette nå, når befolkningen blir eldre, seiler opp som et stort folkehelseproblem som får mindre oppmerksomhet enn det fortjener.
En naturlig del av aldringen
Nyrenes viktigste oppgave er å rense blodet. Når vi blir gamle blir kroppen stadig dårligere til å filtrere ut avfallsstoffer.
Kronisk nyresykdom er altså egentlig en naturlig del av aldringen, forklarer forskerne. Nyrefunksjonen begynner å bli dårligere allerede fra vi er i førtiårene, men tempoet på hvor fort den svikter, varierer sterkt mellom mennesker.
Dette er et av mysteriene forskerne prøver å finne ut av.
Noen av oss har nemlig fortsatt en god nyrefunksjon når vi blir eldre. Andre opplever en kraftig reduksjon. Hvorfor det er slike individuelle forskjeller håper de at de kan fortelle oss om noen år.
Et av de store spørsmålene deres er om aldring av nyrene skjer i samme takt som aldring av resten av kroppen.
Annonse
Tikker den biologiske klokken fortere hos noen enn hos andre?
Og hvorfor det eventuelt er sånn?
Fulgt Tromsø-folk i mange år
Forskerne har de beste forutsetninger for å finne ut av dette. De følger nemlig en stor gruppe Tromsø-folk i den såkalte Tromsø-undersøkelsen. Dette er en av verdens største befolkningsstudier.
De foretok nøyaktige målinger av nyrefunksjonen til disse personene i 2007, da de var mellom 50 og 62 år. Deretter ble de samme fulgt opp i 2013.
Forskere ved Universitetssykehuset i Tromsø jobber med verdens eneste studie som bruker nøyaktige mål på nyrefunksjon i normalbefolkningen. De følger de samme personene over lang tid og kan derfor få svar på mange spørsmål som forteller oss hvorfor nyrene svikter noen av oss når vi bli gamle. Fra venstre Inger Theres Enoksen, Bjørn Odvar Eriksen, Annika Gustafsson, Jon Viljar Norvik og Toralf Melsom (Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress)
Nå er nyreforskerne i gang med en ny runde med testing av de velvillige forsøkspersonene.
– Når vi får repeterte disse målingene har vi veldig gode mål på fall i nyrefunksjon. Da kan vi studere risikofaktorer nærmere, sier Melsom.
Diabetes utgjør risiko
Noe vet de allerede.
Det er publisert en rekke studier fra denne undersøkelsen i løpet av disse årene.
Diabetes utgjør en viktig risiko for kronisk nyresykdom. De tror også at høyt blodtrykk spiller inn.
Men det er fortsatt mye kunnskap som mangler. Det er derfor usikkert hva man kan gjøre for å forhindre kronisk nyresykdom.
Annonse
Resultatene deres så langt har vist at økt fettmengde i blodet, stive blodårer, høy hvilepuls og en lav grad av betennelse gir raskere fall i nyrefunksjonen.
– Foreløpig tror vi det er viktig å hindre overvekt og høyt blodtrykk. Røyking er nok heller ikke gunstig.
Tromsø-forskerne har nylig, i samarbeid med nederlandske og amerikanske forskere, funnet et stoff i urinen til folk som kan analyseres. Denne såkalte biomarkøren kan forutsi hvem som vil få raskest fall i nyrefunksjonen.
Tromsø-folk gir en halv dag til forskningen
Det har aldri tidligere vært gjort en undersøkelse hvor forskere har målt nyrefunksjon i en og samme gruppe over tid. I tillegg til at dette er vanskelig å måle nøyaktig, er det krevende å få de samme personene til å stille opp på denne omfattende undersøkelsen.
De som deltar bruker en halv dag på denne undersøkelsen. Først får de sprøytet inn et kontrastmiddel inn i en blodåre. Deretter må de vente i tre-fire timer for at forskerne kan se mye som er igjen av stoffet når nyrene har skilt den ut.
Det er bare Tromsø-folk som stiller opp på noe sånn, sier en smilende Melsom.
– Vi et oppmøte på rundt 80 prosent. Dette er det ingen andre befolkningsstudier som klarer å oppnå.
