– Jeg er litt overrasket over at så mange ønsker kirurgiske inngrep, sier Iiná Márjá Jávo ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø.

Hun tok nylig en doktorgrad som tok for seg kvinners ønske om å forbedre utseendet sitt.

Hennes forskningsresultat vekker oppsikt, for det viser seg at hele 49 prosent av kvinnene som deltok i studien faktisk kunne tenke seg en skjønnhetsoperasjon.

3,4 prosent av damene hadde allerede gjennomgått et inngrep.

Hvem ønsker å endre utseende?

Jávo mener interessen for kosmetisk kirurgi kan ha flere sammensatte årsaker utover lengselen om å endre utseendet.

– Jeg ønsket spesielt å kartlegge hvilke psykologiske og sosiale faktorer som kunne være forbundet med ens egen interesse i å gjennomgå kosmetisk kirurgi, sier Jávo.

Hun sendte et omfattende spørreskjema til 3500 kvinner i alderen 18 til 35 år i Nordland, Troms og Finnmark. 1862 kvinner responderte på undersøkelsen.

Ut fra disse svarene kunne Jávo se at de kvinnene som kunne tenke seg kosmetisk kirurgi var predikert av lavere utdanning, dårligere kroppsbilde og hadde «body dysmorphic disorder»-lignende symptomer (se faktaboks).

– Vi så også at kvinner som hadde blitt mobbet for utseendet, ønsket inngrep.

Analysene til Jávo viser at kirurgiske inngrep som mageplastikk var spesielt fristende for kvinner som hadde født barn.

Flest ønsker fettsuging

Det som kvinner aller helst vil endre på, er brystene og kroppsfettet. Hele 25 prosent ønsket fettsuging, 15 prosent ønsket brystforstørrelser og sju prosent ville endre på nesa si.

– Ved alle disse tre mest populære inngrepene så vi psykiske faktorer bak. 20 prosent av kvinnene i studien kom under kategorien spiseforstyrrelser, og over halvparten av disse kvinnene ønsket fettsuging, forklarer Jávo.

Dette tallet er nesten tre ganger så høyt som for kvinner uten spiseproblemer, der bare 18 prosent som ønsker fettsuging.

Doktorgrad til Jávo viser for første gang i Norge en koblingen mellom spiseproblemer og fettsuging. I spørreundersøkelsen måtte nemlig kvinnene svare på spørsmål om hvor fornøyde de var med spisevanene sine.

De måtte krysse av på om de fikk dårlig samvittighet når de spiste, om de bedrev trøstespising, om de følte seg for tykke eller om de måtte kontrollere matinntaket ved hjelp av strenge dietter.

– Dersom man har en spiseforstyrrelse, skal det ikke løses med fettsuging. Da er det bekymringsverdig at så mange ønsker dette likevel, sier Jávo.

Resultatene hennes viser at de som ønsker for eksempel brystforstørrelser har økt risiko for selvmord og de er gjerne deprimerte.

– En annen viktig faktor var at de som hadde et ønske om bedre forhold til foreldre, spesielt far, kunne tenke seg kirurgisk inngrep, sier Javo.

Sykelig perfeksjonisme

Siden det i dag er mer allment akseptert å ta plastisk kirurgi, viser forskningen til Jávo at kvinner lett blir lokket og anbefalt til å ta inngrep. Fokus på utseende ekspanderer, og dette kan ifølge ekspertene være bekymringsfullt.

Førsteamanuensis Gunn Pettersen ved Universitetet i Tromsø har i flere år forsket på spiseforstyrrelser.

Hun ser at unge kan ha en overopptatthet av kropp, og de har ofte urealistiske og til dels sykelige kroppsidealer. For å belyse blant annet dette er hun nå i gang med en studie om folks forhold til perfeksjonisme.

– Samfunnet i dag har et stort fokus på utseende og perfeksjonisme. Noen ganger kan det være bra å fokusere på alltid å gjøre sitt beste, men perfeksjonismen kan gå over til å bli sykelig og ødeleggende, konkluderer Pettersen.