Barnefedme i Norge
Andelen 8- og 9-åringer med overvekt og fedme vært stabil, på rundt 15 prosent for gutter og 20 prosent hos jenter. Andelen som har fedme ligger på 2-5 prosent. Dette nivået har ligget ganske stabilt fra 2005 til 2015.
Andelen 15-åringer med overvekt og fedme ligger rundt 17 prosent. Andelen med fedme er rundt 3 prosent.
Kilde: Folkehelseinstituttet
Senere års forskning har vist at det er vanskelig å behandle barnefedme.
Derfor retter mange tiltak seg mot forebygging, for eksempel igjennom skolen.
«Barnehager, skoler og skolefritidsordninger er arenaer hvor barn tilbringer mye av sin oppvekst. Disse institusjonene har en viktig rolle i å bidra til gode levevaner ved å tilrettelegge for variert fysisk aktivitet og gode kostvaner», skriver Helsedirektoratet i sine retningslinjer fra 2010.
Men virker skoletiltakene?
En del studier har vist en gunstig effekt.
Men nylig publiserte forskningstidsskriftet BMJ resultatet fra et stort eksperiment med godt over 1000 førsteklassinger på over 50 britiske skoler. Det viser absolutt ingen virkning av skoleprogrammet.
Ulf Ekelund, professor ved Norges Idrettshøgskole og en av forskerne bak studien, legger ikke skjul på at han er skuffet.
– Det er klart at da vi startet så hadde vi håp om effekt, det er jo derfor man gjør slike tiltak, sier han.
Sammensatte tiltak
Opplegget var basert på indikasjoner fra tidligere forskning på hva som kunne virke.
Ekelund og kollegaene hans hadde satt sammen et program som skulle motivere både til bedre kosthold og mer fysisk aktivitet. Det omfattet både opplæring og praktisk tilrettelegging, som kokkekurs for elevenes familier og fysisk aktivitet i regi av skolen, både i skoletida og fritida.
Programmet var spesielt rettet mot svake grupper som i utgangspunktet har en økt risiko for fedme.
Tiltakene varte over 12 måneder. 15 og 30 måneder etter oppstart registrerte forskerne BMI hos alle elevene. Hos et utvalg målte de også en rekke andre faktorer, som kosthold og mengden fysisk aktivitet.
Så sammenlignet forskerne resultatene fra skoler som hadde kjørt programmet og skoler som ikke hadde det.
Ingen effekt
Resultatene viste altså at det ikke var noen forskjell, verken på BMI eller noen andre faktorer.
– Dette stemmer med en lignende studie som nylig ble publisert, sier Ekelund, som understreker at det er viktig at også slike negative resultater blir offentliggjort.
Studien han sikter til er denne, som ble publisert i tidsskriftet The Lancet Child & Adolescent Health i januar.
Professoren kan ikke si noen sikkert om hva funnet betyr for skoleprogrammer i Norge, men det er klart at alle vestlige land har lignende problemer med barnefedme.
– Jeg tror resultatene våre viser at det er veldig vanskelig å påvirke barnefedme bare med tiltak i skolen, også i Norge, sier han, men understreker at økt fysisk aktivitet i skolehverdagen trolig har mange andre positive virkninger.
– Behov for forskning på implementering
Ane Kokkvoll forsker på behandling av fedme hos barn og jobber for tida ved University of Alberta i Canada. Hun mener den nye studien er god, men at resultatene bør tolkes med forsiktighet.
– Det kan være noe uheldig at man på grunnlag av konklusjonen i denne enkeltstudien kan oppfatte at skolebaserte intervensjoner ikke har effekt, skriver hun i en epost til forskning.no.
Eklund og kollegaenes undersøkelse kan også ha svakheter. Det har for eksempel mye å si hvilken del av befolkningen programmet testes på, mener Kokkvoll.
– Fedme hos barn er et resultat av biologiske, genetiske og miljømessige faktorer som er ulikt fordelt. Forebyggende tiltak bør derfor utføres blant barn som har risiko for overvekt eller fedme. Det gir ikke mening å forvente vektnedgang hos stort sett normalvektige barn, skriver hun.
Kokkvoll nevner at enkelte kritikere har ment at problemet kan ligge i at opplegget ikke ble fulgt som det skulle.
– Manglende implementering og oppslutning om tilbudet om fysisk aktivitet kan forklare den manglende økning i fysisk aktivitet som vi ser hos barna, skriver hun.
– Denne studien illustrerer etter min mening behovet for forskning på implementering. Hva er gjennomførbart og hvordan rekruttere deltakere slik at også de mest utsatte gruppene blir med?
Ekelund på sin side tror den manglende effekten kan skyldes at mange andre faktorer påvirker fedme. Særlig familien. Det er ikke sikkert at skolen har noen særlig innvirkning på mattradisjoner og vaner i familien.
Spiser ikke nødvendigvis mer usunt
En annen ting er at vi slett ikke har full oversikt over hva som har størst innvirkning på barnas vekt.
Noen studier kobler for eksempel sukkerholdige leskedrikker til fedme. En norsk studie publisert i 2017 viser at overvektige barn som spiser et fornuftig norsk kosthold og beveger seg mye oftere blir normalvektige senere.
Men alt i alt finnes det lite forskning som viser at overvektige barn spiser mer usunn mat enn normalvektige. Flere studier, for eksempel en norsk studie publisert i 2010, har vist det motsatte: De overvektige barna spiste mindre søplemat enn de normalvektige.
Det er en del usikkerhet rundt mange av disse studiene, for eksempel fordi de baserer seg på spørreundersøkelser og selvrapportering. Enkelte studier har pekt mot at mennesker med overvekt eller fedme oftere underrapporterer hvor mye de spiser.
Likevel kan mangelen på tydelige tendenser peke mot at sammenhengen mellom kosthold og fedme ikke er så enkel som vi tror.
Det er heller ikke klart hvordan fysisk aktivitet virker.
Fedme ga inaktivitet
Flere studier tyder på at barn med overvekt og fedme beveger seg mindre enn normalt, men det ofte vanskelig å si om de er overvektige fordi de er inaktive eller om de rører seg lite fordi de er overvektige.
Flere andre undersøkelser av skoletiltak har også konkludert med at skoletiltak har lite effekt på fysisk aktivitet, sier Ekelund.
Han har selv forsket mye på sammenhengen mellom stillesitting, fysisk aktivitet og fedme. Resultatene hans støtter ikke antagelsen om at lite aktivitet fører til fedme.
– Nivået av fysisk aktivitet kan ikke spå om hvem som utvikler fedme, verken hos voksne eller barn, sier han.
– Derimot ser vi at dersom man er overvektig, så øker det risikoen for at man minsker fysisk aktivitet.
Ekelund sikter blant annet til en studie som ble publisert i International Journal of Obesity i 2017.
Må se på resultatene
Det er heller ikke gitt at mer informasjon om riktig livsstil er det som skal til. Mange studier har for eksempel vist at det ikke er noen sammenheng mellom kunnskap om ernæring og BMI.
Melissa Wake fra The University of Melbourne beskriver informasjonskampanjer som ineffektive, i en kronikk i BMJ.
Teksten er en kommentar til de nedstemmende funnene i Ekelund og kollegaenes undersøkelse.
Wake siterer Winston Churchill:
– Uansett hvor storartet en strategi er, bør man innimellom se på resultatene.
Wake omtaler programmet som ble brukt i studien som nettopp storartet. Opplegget er inkarnasjonen av sunn fornuft og studien selve eksempelet på et grundig forskningsarbeid, skriver hun og fortsetter:
Når de da finner null effekt, er det overbevisende. Slike studier kan hindre at man setter i gang eller opprettholder virkningsløse tiltak.
Det er på tide å ta et skritt tilbake, gjøre opp status, bruke forskningsdata til å finne nye løsninger, og være raskt ute med å teste om de faktisk virker, skriver Wake.
Bedre med et dult i riktig retning?
Hun mener et interessant område å undersøke mer er såkalt nudging – eller dulting på norsk. Her er ideen ikke å appellere til folks fornuft og bevisste valg, men rett og slett å gjøre det enklere å velge riktig.
Det finnes forskning som viser at plassering, merking og prising av mat påvirker hva vi legger i handlekurva og på tallerkenen. Nettopp dette er noe av tanken bak det nasjonale kompetanseprosjektet Fra kunnskap til handling.
Etter hvert kan forskning på resultatene fra slike prosjekter gi et bedre grunnlag for å bestemme hvilke tiltak vi bør sette i verk.
Wake fra The University of Melbourne er i hvert fall klar på hva vi ikke skal satse på:
– Det vi ikke bør gjøre, er å gjenta de sammen tingene om og om igjen og forvente oss nye resultater.
Referanse:
Peymane Adab m. fl., Effectiveness of a childhood obesity prevention programme delivered through schools, targeting 6 and 7 year olds: cluster randomised controlled trial (WAVES study), BMJ, 2018.
Melissa Wake, The failure of anti-obesity programmes in schools Null results are important, and a strong signal to try something else, BMJ, 2018.
