Bittelille Hippocamp går i bane rundt Neptun (i blått til høyre) mellom storesøsknene Larissa og Proteus. (Illustrasjon: Mark R. Showalter, SETI Institute)
Liten måne med voldelig fortid
Neptun, den ytterste planeten i solsystemet vårt, har fått kartlagt og navngitt sin 14. måne. Astronomene mener den har måttet tåle en del trøkker.
Den har vært kjent siden 2013 som S/2004 N 1. Nå har den 14. månen til Neptun endelig fått et ordentlig navn: Hippocamp.
Med sine 35 kilometer i diameter er Hippocamp den minste av månene som går i bane rundt planeten Neptun. Jordas eneste måne har en diameter på nesten 3500 kilometer – hundre ganger mer.
Hippocamps bane ligger innenfor den veldig mye større månen Proteus, og astronomene tror den har oppstått etter en kollisjon på sistnevnte for fire milliarder år siden.
Ikke bare det: De tror også at Hippocamp har blitt truffet og delvis ødelagt gjentatte ganger siden. Men hver gang har den klart å samle seg sånn noenlunde.
Neptun ridende på sjøhester
Lille Hippocamp er oppkalt etter hippokampene fra den greske mytologien. Disse fabeldyrene var halvt hest, halvt fisk, og blir også omtalt som sjøhest eller havhest.
Ifølge Wikipedia er den romerske havguden Neptun «ofte avbildet ridende på en sjøhest eller seilende i en båt trukket av en, to eller flere sjøhester».
En mosaikk som forestiller havguden Neptun og to stolte sjøhester. (Wikimedia Commons, CC BY-SA 3.0)
Hippokampene må ikke forveksles med virkelighetens sjøhester, de krøllhalete vakre skapningene med det latinske navnet Hippocampus.
Og i hvert fall ikke med virkelighetens havhester. Havhester er nemlig en fugleart som kan ligne litt på måker.
Referanser:
Mark Showalter mfl: The seventh inner moon of Neptune. Nature, februar 2019, doi: 10.1038/s41586-019-0909-9. Sammendrag
Anne Verbiscer: A new moon for Neptune. Nature, februar 2019.
