«Na zdorovje!» er «skål» på russisk. Ifølge Tidsskrift for russisktalende i Norge, betyr det å avslå en drink fra en russer, at du ikke «har respekt». Meget frekt, med andre ord. (Foto: NTB Scanpix)
«Na zdorovje!» er «skål» på russisk. Ifølge Tidsskrift for russisktalende i Norge, betyr det å avslå en drink fra en russer, at du ikke «har respekt». Meget frekt, med andre ord. (Foto: NTB Scanpix)

Spør en forsker: Hvorfor drikker russerne så mye sprit?

Vi har alle hørt at russere er glade i alkohol, spesielt vodka, og at de drikker mer enn oss. Drikker russere mye sprit, eller er det en myte?

Publisert

– Studiene våre viser at russere drikker cirka 16 liter ren sprit i året, men jeg tipper konsumet er mye høyere. Vi har et klart inntrykk av at de underrapporterer, sier professor Odd Nilssen ved UiT – Norges arktiske universitet.

Han har forsket i Russland i 25 år, og har blant annet sett på alkoholkonsumet til folk i Arkhangelsk.

– Den offisielle statistikken til Verdens helseorganisasjon (WHO) angir 10,5 liter, men en russisk kollega mener det ligger rundt 25 liter per person per år, sier Nilssen.

Ifølge WHO drikker nordmenn 5,31 liter ren alkohol årlig.

Undersøkelser viser at spesielt innbyggerne i de tidligere østblokklandene, som Latvia og Estland, har høyt alkoholforbruk. Det har også Finland og Luxemburg. Luxemburg ligger innbyggerne på hele 17,5 liter årlig, og finnene drikker i gjennomsnitt 10,43 liter ren sprit.

På helsa løs

Alkoholkonsumet påvirker helsa til russerne på flere måter.

– Både i vår undersøkelse og i andre undersøkelser gjort ulike steder i Russland, ser man en klar sammenheng mellom alkoholkonsum, hjerte- og karsykdommer og tidlig død. Mens disse sykdommene går ned ellers i verden, øker tilfellene i Russland, sier Nilssen.

Levealderen i Arkhangelsk ligger på rundt 60 år for menn, mens den er litt høyere for kvinner.

Nilssen forteller at alkohol er et ømtålig tema, også i Russland. Da Mikhail Gorbatsjov på 1980-tallet innså alkoholproblemet i landet, startet han en kampanje for å få russerne til å drikke mindre.

Han ble mildt sagt upopulær blant innbyggerne fordi han økte alkoholprisene og prøvde å få russerne til å bytte ut vodka og ren sprit med øl og vin.

– Vi kan se at kampanjen hans virket, men selv om forventet levealder økte med to år i løpet av det året restriksjonene varte, klarte presidenten aldri å gjenvinne sin popularitet etter prisøkningen.

– Men alkoholkonsumet gikk ned, det ble nesten halvert. Vi finner også et annet resultat av alkoholkampanjen – blant både kvinner og menn kan vi tydelig se at antall selvmord gjort under alkoholpåvirkning gikk ned med cirka 50 prosent, sier Nilssen.

Uskadelig 40-prosent

Så kom Boris Jeltsin til makten med en helt annen alkoholpolitikk, og alkoholkonsumet nådde nye høyder.

– Det ble for eksempel markedsført at russiske forskere hadde funnet ut at vodka med nøyaktig 40 prosent alkohol var uskadelig for den menneskelige organismen. Tenke det, uskadelig for organismen! Og dette er informasjon som fortsatt lever og bringes videre inn i universitetene, forteller Nilssen.

Hvis man i Norge får vite at man har høyt blodtrykk, vil man få beskjed av legen om å legge om livsstilen. Man får råd som å kutte alkohol og røyk, trene mer, gå ned i vekt og redusere saltinntaket. I tillegg får man medisin som holder sykdommen i sjakk.

– I Russland har man problemer på mange måter. For det første er nødvendige medisiner lite tilgjengelig. Medisiner er også dyrt, så det er ikke alle som har råd til å kjøpe dette. I tillegg er det mange som kun tar medisin de dagene de føler seg dårlig, sier Nilssen.

Hvis de drikker 25 liter ren sprit i året, og i tillegg har lite penger, tror forskeren at russerne brenner mye selv.

– De drikker både hjemmebrent og teknisk sprit. Det får de billig. Sprit i seg selv er ganske billig i Russland, og i tillegg får de tak i smuglersprit. Det kan rett og slett være ren metanol, og det tar livet av mange personer på en sammenkomst.

Dmitrij Medvedev innførte et strengere lovverk da han var president. Nå er det regler for hvem som får lov til å kjøpe alkohol, når det er lov å selge, og det viser seg at ungdom har begynt å drikke mer vin og øl. De tar inn over seg en mer vestlig kultur.

Hver dag en fest

Nordmenn er kjente for en skikkelig helgefyll og edruelige hverdager. Russere, derimot, drikker på hverdagene, også:

– De tar seg helgefyll, pluss at de drikker gjennom uken, sier Nilssen.

– Hva er årsaken til at de har fått en slik drikkekultur?

– Det er flere grunner til dette. De ser på det å drikke, og det å drikke mye, som et tegn på maskulinitet. I tillegg løser de sosiale, økonomiske og samfunnsmessige problemer med alkohol.

– Man kan også nevne at i perioder har alkohol vært den eneste billige gleden russerne har hatt. Drikking og fyll er for dem en lang og kulturell tradisjon, sier Nilssen.

Folketallet synker

FN anslår at i 2050 vil det være 116 millioner russere, mot 143 millioner i dag. Alkoholen kan være én av grunnene til at folketallet synker så drastisk.

– Jeg mener alkoholen er skylden til langt flere dødsfall enn det som blir rapportert i Russland, sier Nilssen.

– Våre analyser viser at beboerne i Arkhangelsk-området ikke burde være mer utsatt for hjerte- og karsykdommer enn folk i Vesten. Snarere tvert imot, de kommer mer gunstig ut både med hensyn til blodtrykk, fettstoffer i blodet, fysisk aktivitet, vekt og genetikk.

De eneste kategoriene hvor russerne kommer dårligere ut enn andre, er alkoholkonsum og røyk.

– Problemet er også at ofte blir en død russer diagnostisert med hjertesvikt når alkohol er den egentlige dødsårsaken. Vi vet at fastsetting av dødsårsak ofte foretas av de yngste og ferskeste legene. Dette er det dårligst betalte legearbeidet og nesten helt uten prestisje.

– Dessuten utsettes legene for et stort press fra familien til de avdøde for å avgi en sosialt akseptabel dødsårsak. I vår studie skal vi nå gå gjennom de russiske obduksjonsprosedyrene for å se hvordan rettsmedisinerne setter diagnose på et dødt menneske som ikke har blitt utsatt for noe kriminelt, sier Nilssen.