Som resten av verden lider også landene i Sentral- og Øst-Europa. Men forskjellene er store.
Mens de baltiske landene har hatt Europas største fall i BNP (minus 18 prosent i Latvia), har Polen fortsatt vekst på én prosent og er blant landene i Europa som har best utsikter.
– For land i Sentral- og Øst-Europa har den globale krisen gitt seg utslag gjennom to kanaler.
- Den første er krisen i finansnæringen. Alle markedene er forbundet, dermed gir krisen seg også utslag innen finans i disse landene.
Det sier professor Professor Witold Orlowski fra Warsaw University of Technology. På et seminar ved NHH denne uken, la han frem noe av forklaringen på de økonomiske endringene i Sentral- og Øst-Europa etter krisen.
– I tillegg har produksjonsnivået gått dramatisk ned. Etterspørselen synker i Vesten og dermed går det utover land i denne regionen. Ett eksempel er Tsjekkia, hvor 97 prosent av alle biler produseres for eksport, legger han til.
De nye EU-landene
Orlowski understreker at det er vanskelig å svare samlet på hvordan krisen har gitt seg utslag i disse landene.
Russland, for eksempel, er et kapittel for seg, med blant annet økonomisk forankringspunkt i oljeressurser. I tillegg er det forskjeller mellom de landene som er EU-medlemmer og de som ikke er det.
– En økonomisk tsunami har rast over Sentral- og Øst-Europa, og det er de sterkest fundamenterte økonomiene som klarer seg best – blant annet landene som er medlem av EU, sier Orlowski.
– I hvor stor grad landene har vært avhengige av utenlandsk kapital varierer, men med den globale krisen trekker investorene seg ut og den utrolige optimismen vi så en periode er borte.
Professor Witold Orlowski. (Foto: NHH)
– Det er i det hele tatt en rekke ulike forhold som spiller inn. Også politiske avgjørelser som har blitt tatt på feil grunnlag og dermed ikke langt til rette for langsiktig og godt fundamentert økonomi, fastslår han.
Hva med fremtiden?
– Det har vært et stort overforbruk og mange har opparbeidet mye gjeld for å opprettholde forbruket. Før krisen var det ingen advarsler mot de fatale konsekvensene dette kunne få, sier Orlowski.
– For fremtiden må vi derfor ta sunn fornuft i bruk gjennom regulering. Og da ikke for å innskrenke friheter, men for å unngå at folk ender opp med en kalddusj som den vi opplever i dag, avslutter han.
