Spørsmålet er om menn slutter på studiet fordi de ikke liker utdanningen, synes den er for vanskelig eller begge deler? (Foto: Frank May, NTB scanpix)
Spørsmålet er om menn slutter på studiet fordi de ikke liker utdanningen, synes den er for vanskelig eller begge deler? (Foto: Frank May, NTB scanpix)

Faglig interesserte studenter fullfører oftere utdanningen

Frafallet øker ved norske universiteter og høyskoler. Faglig interesse og gode karakterer fra videregående er av stor betydning, ifølge ny studie om frafall.

Published

– Undersøkelsen vår viser store variasjoner i type frafall, hvem som faller fra og hva årsakene kan være, sier forsker Oda Nedregård.

Sammen med professor Bente Abrahamsen har hun sett på frafallet ved 12 profesjonsutdanninger på sin egen institusjon; OsloMet – storbyuniversitetet.

– Vi ønsket å få mer kunnskap om omfang og årsaker til frafall ved universitetet, forteller Bente Abrahamsen, professor ved storbyuniversitetet.

Frafall er antall studenter som slutter på en utdanning, altså de som har «falt fra».

Mindre frafall med stor interesse for studiet

– Faglig motivasjon er en særdeles viktig drivkraft for å fullføre utdanningsløpet, forteller Abrahamsen.

Studenter som har valgt utdanningen fordi de er faglig interessert i studiet eller det yrket studiet leder frem til, har nesten halvert tendensen til å falle fra sammenliknet med studenter med lavere faglig interesse.

Dette gjelder for både kvinnelige og mannlige studenter.

Dette er ny kunnskap. Faglig motivasjon har ikke tidligere blitt undersøkt i sammenheng med frafall.

De med dårligst karakterer slutter oftere

– Et karaktersnitt fra videregående skole på fire eller mer, reduserer tendensen til frafall betydelig, forteller Nedregård.

Effekten av karakterer er sterkest på grunnskolelærerutdanningene.

– Forholdet mellom frafall og karakterer er ikke lineært. Både studenter med lavt karaktersnitt og de med høyt karaktersnitt slutter oftere enn de med karaktersnitt rundt fire, sier Abrahamsen.

Det viser at noen faller fra fordi de ikke mestrer utdanningen, mens andre slutter fordi de ikke liker seg.

Professor Bente Abrahamsen (Foto: OsloMet)
Professor Bente Abrahamsen (Foto: OsloMet)

Kjønnsforskjeller

I rapporten kommer det frem at menn har nesten dobbelt så høyt frafall som kvinner.

For de som startet utdanningen i 2012 har 37 prosent av mennene og 20 prosent blant kvinnene ikke fullført fem år etter studiestart.

– Over 30 prosent av de mannlige studentene som startet på OsloMet i 2012 har verken fullført utdanningen på OsloMet eller en annen utdanning fem år etter studiestart, forteller Abrahamsen.

Tilsvarende tall for kvinnene er 13 prosent.

Spørsmålet er om de slutter fordi de ikke liker utdanningen, synes den er for vanskelig eller begge deler?

– Karakterer har større betydning for om menn faller fra enn om kvinner gjør det, sier Nedregård.

Forskerne forteller at det kan være at menn i større grad enn kvinner slutter fordi utdanningen er for vanskelig. Men menn slutter også mer enn kvinner av andre årsaker.

– Mange menn slutter fordi de ønsker å studere noe annet. Dette gjelder særlig menn med gode karakterer fra videregående skole, sier Abrahamsen.

Hvordan holde på de mannlige sykepleierstudentene?

Kvinnelige sykepleierstudenter fullfører i større grad enn menn. Halvparten av de mannlige sykepleierstudentene avbryter studiet.

– Et urovekkende funn for de mannlige sykepleierstudentene som avbryter sykepleierutdanningen, er at kun en liten andel av dem fullfører annen høyere utdanning i løpet av de fem årene vi fulgte studentene.

Sektorfrafall er særlig utbredt blant mannlige sykepleierstudenter hvor 40 prosent ikke har fullført en utdanning fem år etter at de startet.

– Dette er ikke et volummessig et problem, men for fremtidig kjønnssammensetning i sykepleieyrket kan dette bli et problem, forteller Nedregård.

Særtrekk ved frafall ved profesjonsutdanninger

Abrahamsen har gjennomgått Kunnskapsdepartementets tilstandsrapporter og finner at de siste fem årene har frafallet fra bachelorutdanninger generelt gått fra 28 til 40 prosent. Dette er for kullene som startet sin utdanning i 2008 og 2012.

– Den siste tilstandsrapporten, der alle statlige utdanningsinstitusjoner er med, er snittet på hvor mange som fullfører utdanningen på normert tid 45,5 prosent, forteller Abrahamsen.

Forskerne understreker at det tradisjonelt er lavere frafall ved profesjonsutdanningene.

– Strømmen av studenter går oftere fra disiplinfagene ved universitetene, som sosiologi og filosofi, til profesjonsutdanningene enn motsatt vei, forteller Nedregård.

En forklaring kan være at profesjonsutdanningene er mer praksisnære og yrkesrettede, og at dette bidra til å redusere frafallet blant studenter med svakere motivasjon og akademisk interesse.

Frafallet øker

Fem år etter studiestart har 24 prosent av 2012-kullet som er inkludert i studien, ikke fullført utdanningen. For 2004-kullet var frafallet 14 prosent ved de samme profesjonsutdanningene. Det tilsier en økning i studiefrafall på 10 prosentpoeng på under 10 år.

Begge forskerne synes dette er en høy økning. Men Nedregård understreker at dette er ganske nytt forskningsfelt.

– Vi har ikke tall for langt tilbake, det er ikke så lenge forskerne har vært så opptatt av dette, sier Nedregård.

Kunnskap kan forme tiltak

Hvorfor er det viktig å forske på dette?

– Ulike tiltak kreves for å legge til rette for studenter som har ulike typer frafall.

– Det er viktig at utdanningsinstitusjonene kommer med tiltak for de som ikke mestrer å fullføre, sier Nedregård.

– Institusjonsfrafall kan det enkelte utdanningssted gjøre noe med.

– Det er stor forskjell mellom å slutte fordi du ikke vil bli sykepleier og å slutte fordi du ikke trives ved institusjonen, understreker Nedregård.

– Et hovedfunn er at det er ikke bare negativt å avbryte en utdanning, forteller Abrahamsen. Frafall blir vanligvis oppfattet som negativt, men ingen er tjent med at studenter bruker mye tid og innsats på en utdanning de ikke er interessert i eller utdanner seg til et yrke de ikke passer til.

Referanse:

Oda Nedregård og Bente Abrahamsen: Frafall fra profesjonsutdanningene ved OsloMet. OsloMet - storbyuniversitetet. 2018. Sammendrag.

Forskernes forslag til tiltak:

– Konsentrere oppmerksomheten mot grunnskolelærerutdanningene, sykepleierutdanningen og økonomiutdanningen. Det bør vurderes å gå mer i dybden på årsaker til frafall i disse studiene, kanskje med særlig vekt på ulike segmenter (de som søker seg til andre studier og de som faller helt ut av høyere utdanning).

– Styrke inntakskvaliteten. Øke andelen studenter som er faglig motiverte for studiet og som har gode forkunnskaper (gjennomsnittskarakter over fire fra videregående skole).

– For noen utdanninger, særlig grunnskolelærerutdanningen, kan styrket læringsmiljø, særlig studentsamarbeid, ha effekter på frafall.

– Kjønnsforskjeller i frafall synes å være et opplagt område for videre utredning/forskning og som tiltaksområder.

Fakta om prosjektet:

Rapporten presenterer resultatene fra prosjektet «Frafall fra profesjonsutdanninger ved OsloMet».

Prosjektet omfatter 12 profesjonsutdanninger på bachelor-nivå. Sosionom, barnevern, fysioterapi, mensendieck, førskolelærer, grunnskolelærer 1.-7.-trinn, grunnskolelærer 5.-10.-trinn, vernepleie, økonomi, yrkesfaglærer, sykepleier Pilestredet og sykepleier Kjeller.

Analysene er basert på StudData med påkoblede FS-data. Tilrettelegging av datamaterialet og analysene er utført av vitenskapelig assistent Oda Nedregård.

Det skilles mellom ulike typer av frafall; studiefrafall, institusjonsfrafall og sektorfrafall.

Når studenter ikke fullfører den utdanningen de har startet på kalles det studiefrafall. Institusjonsfrafall er de som slutter og fullfører utdanningen ved et annet studiested. Mens sektorfrafall er når studentene slutter på utdanningen og heller ikke fullfører en utdanning et annet sted.