– Ute i praksis opplever studentene ofte sterke følelser, og det kan være overveldende for mange, sier forsker Anne Kari Tolo Heggestad.
Sammen med kollega Anne-Sophie Konow Lund ved Høgskolen i Oslo og Akershus, forsker hun på sykepleierstudenters evne til empati, og hvordan denne utvikler seg under sykepleierutdanningen.
Resultatene i den første delen av studien er fra dybdeintervjuer med elleve studenter som går første året på sykepleie ved høgskolen.
– Det som gjorde spesielt inntrykk på studentene, var det første møtet med døende. Møtet med de eldre skrøpelige og møte med smerte og lidelse, forteller Heggestad.
Studentene blir satt i en situasjon i møte med døden hvor de også skal bidra og ikke bare være en tilskuer.
– Det er vanskelig for mange, sier hun og legger til:
– Samtidig kom det frem under intervjuene at studentene har et ambivalent forhold til disse sterke følelsene. De er også redde for at de skal bli vant med det de ser og bli mer likegyldige etter hvert.
Mange tenkte at det er viktig å la seg berøre og at følelsene er viktig å ha med seg som profesjonell sykepleier.
En av studentene beskriver det første møtet med en døende pasient som vondt og at hun fikk sjokk da hun senere gikk inn i rommet til kvinnen som nå var død.
Slik beskriver studenten opplevelsen:
Anne-Sophie Konow Lund og Anne Kari Tolo Heggestad forsker på sykepleierstudenters evne til empati, og hvordan denne utvikler seg under sykepleierutdanningen. (Foto: Sonja Balci)
«Jeg var litt redd, og jeg syntes det var mer guffent at hun var død. Det var vanskelig å forstå det. At hun lå her. Jeg syntes det var veldig rart. Jeg føler veldig på at det er trist for de pårørende.»
Mange opplevde de overveldende følelsene som vanskelige og savnet noen å snakke med.
– En av studentene fortalte for eksempel om en mannlig pasient som begynte å gråte da hun satt hos han. Hun opplevde det som veldig tøft og vanskelig, og visste ikke hva hun skulle si. Hun fortalte også at det da kom så mange følelser som hun ikke var forberedt på, sier Heggestad.
På sykepleierutdanningen lærer studentene ulike kommunikasjonsteknikker som de kan bruke i møte med pasienter og pårørende.
– Teknikkene kan være til stor hjelp for mange studenter. Samtidig viser vårt datamateriale at de også har et stort behov for å reflektere over sterke inntrykk og hva det gjør med dem selv rent følelsesmessig, sier Anne-Sophie Konow Lund.
Hun mener det burde vært mer om dette i undervisning og veiledning.
– Hvis følelsene blir for overveldende kan sykepleierstudentene risikere å holde avstand til pasientene nettopp for å beskytte seg selv mot de sterke inntrykkene.
Forskerne følger nå opp de samme studentene i tredje studieår og har intervjuet de på nytt mens de går det siste året på høgskolen. Intervjuene er ikke analysert ennå.
Annerledes for legestudenter
Lege og forsker Hanne-Lise Eikeland og stipendiat Knut Ørnes ved Senter for medisinsk etikk har en lignende studie som er gjort blant legestudenter på tredje året ved Universitetet i Oslo.
I denne studien kom det frem at legestudentene opplever at egne følelser har en begrenset plass i møte med pasienter. De opplever det derfor på en annen måte enn sykepleierstudentene som mener følelsene er viktig å ha med seg som profesjonell sykepleier.
I legestudien deltok elleve studenter i et opplegg der de først tok opp en sykehistorie på en pasient foran kamera. De ble først intervjuet om sin egne reaksjoner og hvordan de svarte på pasientens emosjonelle utsagn under sykehistorien ved å se videoklipp fra sitt eget intervju.
– En interessant forskjell var at legestudentene så en nødvendighet i å bli mer kyniske, mens sykepleierstudentene opplevde det samme som en trussel, sier Knut Ørnes.
Han legger til at innenfor legeyrket er det en tradisjon for å distansere seg fra pasientens og egne følelser for å kunne forholde seg objektiv til pasientens lidelse.
– Legerollen er imidlertid i kontinuerlig endring, og i dag etterspør jo pasienter nettopp mer empatiske leger. Men alle legeoppgaver er ikke like. En allmennpraktiker som møter en deprimert ungdom må hanskes med andre behov hos pasienten enn ortopeden som skal operere et brudd i ankelen, påpeker Ørnes.
Han mener studenter kan øve og lære seg til å være empatisk og profesjonell på samme tid.
– En oppgave for deres respektive utdanningsinstitusjoner blir derfor å vise for legestudenter at det finnes plass for egne følelser også i legeyrket, sier Ørnes.
Referanser:
Anne Kari Tolo Heggestad m.fl: Undergraduate nursing students’ ability to empathize: A qualitative study. Nursing Ethics, september 2016. DOI:10.1177/0969733016664982. Sammendrag.
