En ny studie viser analyser viser en skjevfordeling av hjelpen som gis til pasienter, selv om behovet deres er det samme. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
En ny studie viser analyser viser en skjevfordeling av hjelpen som gis til pasienter, selv om behovet deres er det samme. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Høyt utdannede pasienter får mer hjelp enn de med lavere utdanning

– Mine data tyder på at høyt utdannede blir favorisert til fordel for lavt utdannede, men hvorfor dette skjer, vet vi for lite om, sier forsker.

Published

I Norge er det stor enighet om at alle skal ha likeverdig tilgang til helsetjenester uavhengig av økonomi, alder, kjønn eller sosial status.

Likevel viser flere studier både her til lands og internasjonalt at helsetjenester fordeles skjevt.

Systematisk skjev fordeling

NOVA-forsker Jon Ivar Elstad ved OsloMet har sett på hva slags betydning utdanning har for hjelpen alvorlig syke pasienter ved norske sykehus får mot slutten av livet.

Han har koblet sammen informasjon om pasientenes utdanningsnivå med statistikk over antall sykehusinnleggelser og antall spesialistlegebesøk på sykehus i de siste 18 levemånedene. Elstads analyser viser en skjevfordeling av hjelpen som gis, selv om behovet er det samme.

Særlig tydelig kommer dette fram blant kreftpasienter.

Pasientene med grunnskole som høyeste fullførte utdanning hadde i gjennomsnitt litt over 12 konsultasjoner hos spesialister ved sykehus i løpet av de siste 18 levemånedene, mens det tilsvarende tallet for pasienter i den høyeste utdanningsgruppen – høyskole- og universitetsutdanning – var i overkant av 20. Han fant også lignende mønstre for tallet på sykehusinnleggelser blant kreftpasientene.

Høyt utdannede pasienter favoriseres

Elstad antar at det er en sammenheng mellom hvor mye hjelp en pasient får og kvaliteten på hjelpen.

Hyppigere konsultasjoner og innleggelser vil som regel bety at mer sykehusressurser anvendes på pasienten.

Forskeren viser med denne studien at høyt utdannede pasienter får hyppigere og mer omfattende medisinsk oppfølging mot slutten av livet enn pasienter med lav utdanning, selv om de har samme medisinske behov – det foregår altså en form for favorisering av høyt utdannede pasienter.

Hva skyldes favoriseringen?

Undersøkelsen gir imidlertid ikke noe sikkert svar på hvilke mekanismer det er som fører til favoriseringen. Behandlingen som pasienten blir tilbudt, er resultatet av samspillet mellom lege, helsepersonell, pasient og pårørende. Her er det ifølge forskeren flere mulige forklaringer.

– Mine data tyder på at høyt utdannede blir favorisert til fordel for lavt utdannede, men hvorfor dette skjer, vet vi for lite om, understreker Elstad.

Flere internasjonale forskere mener å kunne vise at helsepersonell mer eller mindre automatisk rangerer pasientene ut fra sosial status, og at det kan få konsekvenser for hvor mye og hva slags hjelp som blir tilbudt.

Kvaliteten på kommunikasjonen mellom lege og pasient kan ha betydning for behandlingsutfallet. God dialog handler om at både lege og pasient forstår hverandres oppfatninger. Opplysningene som kommer fram i møtet mellom lege og pasient, er sentrale for valg av behandlingsopplegg. Pasienter med tilsvarende akademisk rang som legen kan ha et fortrinn i slike samtaler.

Ressurser og nettverk

Det er ofte en sammenheng mellom høy utdanning, god økonomi og stort nettverk. Dette er egenskaper som kan komme godt med når pasienten skal hevde sine oppfatninger hos legen.

En norsk studie av lungekreftpasienter viser at pasienter med høy utdanning og høy inntekt ofte har mer kunnskap om sykdommen og forskjellige behandlingsalternativer og følgelig også er mer aktivt med i beslutningen om hva slags behandling som skal velges.

I tillegg har ressurssterke pasienter ofte tilgang til et stort nettverk som kan bidra.

Pårørende-innflytelsen

Selv om det er fastlegen som formelt henviser til spesialist, og spesialistene ved sykehus som formelt bestemmer over konsultasjoner og innleggelser, kan pårørende til ressurssterke pasienter ha innflytelse på beslutningene. Når det gjelder pårørendes innvirkning er det imidlertid få studier å støtte seg til her til lands.

Referanse:

Elstad, J.I.: Educational inequalities in hospital care fomr mortally ill patients in Norway. Scandinavian Journal of Public Health, 2018, Vol. 46 (1). (sammendrag)