Konspirasjonsteorier blir ofte brukt til å mobilisere politisk, ifølge forsker. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Konspirasjonsteorier blir ofte brukt til å mobilisere politisk, ifølge forsker. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Hvor går grensen mellom sunn skepsis og konspiratorisk oppførsel?

PODCAST: Hvordan skal vi møte barn og voksne som tror på konspirasjonsteorier? Forskere fra OsloMet avkrefter flere av dem i denne podcasten.

Published

– Barn og ungdom skal lære seg å ha en sunn skepsis overfor det de møter i samfunnet, sier forsker ved OsloMet, Anne Birgitta Nilsen.

Anne Birgitta Nilsen har forsket på konspirasjonsteorier. (Foto: OsloMet)
Anne Birgitta Nilsen har forsket på konspirasjonsteorier. (Foto: OsloMet)

– Men det bikker over i konspirasjonsprat når noen begynner å fremme skremselspropaganda, mener hun.

Et eksempel er konspirasjonsteorier om et nytt 5G-nett og skadelig stråling for mennesker. Konspirasjonsteoretikere påstår at myndighetene og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (tidligere Statens strålevern) samarbeider med de som tjener penger på teknologien.

– Da bikker det over i konspirasjonsprat. Og den må vi forsøke å motvirke. Det er ikke bra med konspirasjonsteorier som bidrar til å rive ned den tilliten vi bør ha til gode kunnskapsinstitusjoner som for eksempel Statens strålevern, sier Nilsen.

Lars Gule svarer på spørsmål om konspirasjonsteorier i podcasten. (Foto: OsloMet)
Lars Gule svarer på spørsmål om konspirasjonsteorier i podcasten. (Foto: OsloMet)

Hun har forsket mye på konspirasjonsteoriene om korstogene, som ofte blir brukt for å rekruttere til ekstrem islamisme.

– Mye av det vi finner i propaganda er basert på konspirasjonsteorier, derfor er det viktig å forske på det.

Også Lars Gule er intervjuet i denne podcasten. Han forteller om hva konspirasjon egentlig er og hvorfor konspirasjonsteorier kan være veldig farlig.