– Barn og ungdom skal lære seg å ha en sunn skepsis overfor det de møter i samfunnet, sier forsker ved OsloMet, Anne Birgitta Nilsen.
Anne Birgitta Nilsen har forsket på konspirasjonsteorier. (Foto: OsloMet)
– Men det bikker over i konspirasjonsprat når noen begynner å fremme skremselspropaganda, mener hun.
Et eksempel er konspirasjonsteorier om et nytt 5G-nett og skadelig stråling for mennesker. Konspirasjonsteoretikere påstår at myndighetene og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (tidligere Statens strålevern) samarbeider med de som tjener penger på teknologien.
– Da bikker det over i konspirasjonsprat. Og den må vi forsøke å motvirke. Det er ikke bra med konspirasjonsteorier som bidrar til å rive ned den tilliten vi bør ha til gode kunnskapsinstitusjoner som for eksempel Statens strålevern, sier Nilsen.
Lars Gule svarer på spørsmål om konspirasjonsteorier i podcasten. (Foto: OsloMet)
Hun har forsket mye på konspirasjonsteoriene om korstogene, som ofte blir brukt for å rekruttere til ekstrem islamisme.
– Mye av det vi finner i propaganda er basert på konspirasjonsteorier, derfor er det viktig å forske på det.
Også Lars Gule er intervjuet i denne podcasten. Han forteller om hva konspirasjon egentlig er og hvorfor konspirasjonsteorier kan være veldig farlig.
