Utdanning forlenger livet

Ungdom som ikke fullfører videregående opplæring vil med stor sannsynlighet ha dårligere helse og leve et kortere liv enn de som fullfører. De som også tar høyere utdanning, har best helse og lever lengst av alle.

Publisert
Folk som tar utdanning lever lengst.(Foto: Colourbox)
Folk som tar utdanning lever lengst.(Foto: Colourbox)

Forskjeller i oppvekst og utdanning er trolig den viktigste faktoren bak forskjellene i helsetilstanden blant mennesker i Norge.

Det kommer frem i en rapport som ble overlevert Helsedirektoratet i går.

Dårligst stilte kommer dårligst ut

- Til tross for et nett av ordninger og tjenester i offentlig regi, som er ment å skulle utjevne sosiale forskjeller, kommer de dårligst stilte fortsatt dårligst ut, sier Espen Dahl ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Han har på vegne av en internasjonalt sammensatt forskergruppe ledet arbeidet med rapporten.

Dahl mener at de mange offentlige tiltakene ikke har hatt den effekten på sosial ulikhet i helse som de var ment til.

I Norge har vi for eksempel tilnærmet full barnehagedekning. Men bruken av tilbudet viser seg å være sosialt skjevt. Dette forklarer forskerne med at kontantstøtten kommer inn som en vesentlig inntekt for de dårligst stilte familiene.

Andre tiltak er leksehjelp for elever i grunnskolen. Så langt kan imidlertid ikke forskerne si at dette har hatt noen kompenserende effekt.

Når det gjelder den videregående skolen er frafall like skjevt fordelt som ved reformen i 1994.

Espen Dahl. (Foto: HiOA)
Espen Dahl. (Foto: HiOA)

- Det er flott at vi har disse ordningene, men det kommer altså ikke de mest trengende til gode, sier Dahl.

Flere faktorer med helseeffekt

Ved siden av oppvekst og utdanning, har forskerne sett på arbeidsmiljø, inntekt, helsevaner, helsetjenester og hvilke effekter dette har på forskjellene i folks helse.

De har kartlagt forhold i Norge, og gjort sammenligninger med andre land.

Dahl trekker frem én ting som han mener Norge ligger bra an på, nemlig røyking.

- Med røykeloven fikk Norge en streng og stringent tobakkspolitikk, som har vist seg å fungere, i form av at færre røyker, sier han.

- Et nytt og positivt trekk i bildet er at utdanningsforskjellene i røyking minsker.

Undesøkelsene viser en økende bevissthet i alle sosiale lag om tobakkens negative helseeffekt, og en økende grad av vilje til å velge den bort.

Del av nasjonal strategi

Regjeringen Stoltenberg initierte i 2007 en nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, og tok i 2012 initiativ til en gjennomgang av faktorer som påvirker sosiale forskjeller i helse.

Helsedirektoratet ga derfor Dahl mandat til å gjennomføre en kunnskapsoversikt. Det er denne som nå er lagt fram.

Rapporten inneholder:

  • analyse av den sosiale fordelingen av helse og en vurdering av helsenivået blant de dårligst stilte
  • analyse av konsekvensene av sosial ulikhet i helse
  • oversikt over utviklingen i sosial ulikhet i helse og dens sosiale konsekvenser over tid
  • en diskusjon av forhold som påvirker og forårsaker sosial ulikhet i helse i Norge, og
  • en beskrivelse og analyse av norske erfaringer i et komparativt perspektiv

Oversikten skriver også om den politikken og de samfunnsinstitusjonene som har størst betydning for sosial ulikhet i helse og forskerne diskuterer hvordan nye tiltak kan bidra til å utjevne de sosiale helseforskjellene.