Du skal sitte i ro og nyte maten som blir servert.
Munkene tok dette til et nytt nivå. Snakking var forbudt, og med det ble et nytt tegnspråk født.
Marianne Vedeler er professor i arkeologi ved Kulturhistorisk Museum i Oslo.(Foto: UiO)
Kloster på Oslo-øy
Marianne Vedeler er professor i arkeologi ved Kulturhistorisk museum.
Hun forteller at de tyste måltidene fant sted på Hovedøya i Oslofjorden.
– Det kom en liten gruppe munker hit på 1100-tallet. De hadde reist fra Kirkstead i England og ønsket å etablere et kloster her i Norge. De var cistercienser-munker og hadde en svært streng munkeorden, sier hun.
Reglene gikk på hvordan de skulle leve og ble regulert helt ned til hvor mye brød de kunne spise per dag.
– Reglene ble skrevet ned, så vi vet godt hvordan disse munkene levde i middelalderen, forteller Vedeler.
Regelverket for cistercienser-munkene var internasjonalt og ble dermed tatt med til Hovedøya.
– Her skulle de leve som cistercienser-munkene i klostre i Frankrike og England. Og utformingen av klostrene skulle være etter samme mal, forteller Vedeler.
Hun har vært ute på Hovedøya og undersøkt ruiner, matrester og fiskebein som er igjen etter munkene.
For å få tilsendt en gjeddebit under måltidet måtte en bevege hånden raskt som en fiskehale.(Foto: Fusionstudio/Shutterstock)
Stille siden 500-tallet
Mottoet deres var «Ora et labora» – å be og arbeide. Det skulle oppta mesteparten av dagen. Å minimere snakking var generelt ønskelig. Tankene skulle vendes mot gud.
Dagens to måltider var også viktige, og her satt alle på den ene siden av bordet. Slik unngikk de en samtalepartner foran seg.
Ifølge en artikkel fra det vitenskapelige tidsskriftet Gastronomica ble reglene om tyste måltider innført allerede på 500-tallet med «The Rule of Saint Benedict». Sankt Benedikt oppfordret munkene til å kommunisere på andre måter enn med stemmen ved måltider.
For å innfri dette begynte munker ved det mektige og velstående Cluny-klosteret i Frankrike å være stille.
Artikkelen i Gastronomica refererer til en biografi der det står at vikinger fanget en gruppe munker som de forsøkte å tvinge til å snakke. Uten hell.
Annonse
Hovedøya ligger rett utenfor Oslo sentrum. Her ligger det flust av kulturminner og spor etter munker.(Foto: Visit Oslo)
Munke-tegnspråk
Vedeler sier at forbudet mot snakking kan ha ført til at munkene nøt måltidene desto mer. Det var viktig for munkene å finne et bosted hvor de kunne fiske, dyrke frukt og grønnsaker. De var pesceterianere og spiste sjømat i tillegg til et vegetarisk kosthold.
– Dermed var Hovedøya et ideelt sted å sette opp klosteret, forteller Vedeler.
I tillegg til hva havet kunne bringe, laget munkene et oppdrettsanlegg på land hvor de kunne holde ferskvannsfisk. Disse fiskeartene har også egne tegn i tegnspråket.
Kirk Ambrose, professor ved University of Colorado Boulder, har listet opp hvordan ulike matvarer ble kommunisert gjennom tegnspråk. De hadde tegn for blant annet honning, bønner, egg og sju ulike fiskeslag.
For å signalisere fisk skulle en bevege hånden som en fiskehale i vann. Ved blekksprut skulle en spre fingrene og vifte med dem. Ville en få tilsendt en ål, måtte hendene holdes sammen som om en holdt en ål, og for å vise gjedde gjaldt det vanlige fisketegnet, men med en raskere bevegelse fordi gjedda svømmer fort.
Ambrose skriver videre at noen av tegnene brukes av cistercienser-munker også i dag.
