Hunder bedre enn rotter og mus

Det har vært vanlig å bruke rotter og mus i tester av kreftmedisiner. Men det kan være store fordeler og ved å studere kreft hos hund.

Publisert

Hunden er menneskets beste venn, sies det. Også innen kreftforskning og utvikling av nye kreftlegemidler kan det vise seg at dette utsagnet holder stikk.

Mange kreftformer skyldes arvelige faktorer, og genetiske studier av kreft hos hunder kan derfor belyse årsak og utvikling av kreft hos mennesker.

Dette er mulig fordi hundegenomet er godt kartlagt.

I tillegg er det vist at å teste ut nye kreftmedisiner på hunder gir et riktigere bilde av hvilken effekt og hvilke bivirkninger medisinen vil kunne ha på mennesker, enn når medisinen testes på rotter eller mus.

Tidligere er gnagere blitt brukt i slike studier, men biologisk sett er hunder mer like mennesker enn gnagere.

Oppstått naturlig

- En annen fordel med å studere effekten av medisiner mot kreft hos hund, er at vi undersøker effekten på kreft som har oppstått naturlig.

- I dyreforsøk på rotter og mus studerer man som regel kreft som er påført dyret i en eksperimentell situasjon, noe som ikke er like optimalt som å studere naturlig oppstått kreft, sier Thora J. Jonasdottir.

Hun er veterinær og førsteamanuensis ved Norges veterinærhøgskole og leder av kreftforskningsgruppen ved skolen.

Hunder som rammes av kreft vil da samtidig kunne nyte godt av behandlingstilbud som ellers ikke er tilgjengelig, og eventuelt få lindret symptomer eller i beste fall helbredet sykdommen.

Ligner mennesker

På Norges veterinærhøgskole har de i en rekke år studert kreft hos hund, og de har i den senere tid også sett på likheter mellom noen former for kreftsykdom hos de firbeinte og oss tobente.

- Det som er slående, er at noen typer kreft opptrer veldig likt hos hund og hos menneske. Det betyr at studier av kreft hos hund kan gi nyttig kunnskap om kreft hos menneske, sier Jonasdottir. 

En viktig presisering til alle hundeelskere og hundeeiere er at hundene som blir studert har fått sykdommen naturlig (spontant).

Eierne har også samtykket i at deres hund bidrar til forskningen, for eksempel i form av utprøving av nye lovende behandlingsmetoder, eller ved å donere vevsmateriale til forskning under normal utredning eller behandling.

Vanligste dødsårsak

Kreft er en av de vanligste dødsårsakene hos både menneske og hund.

Omtrent halvparten av alle hunder som blir over ti år får kreft, og kreft hos mennesker er også en sykdom som stort sett rammer eldre personer.

Mange krefttyper hos menneske og hund har en del fellestrekk.

Brystkreft for eksempel, er den vanligste kreftformen både blant kvinner og hos tisper. Et annet eksempel er skjelettkreft, eller benkreft, som oppfører seg likt hos menneske og hund.

Behandling av benkreft

Benkreft er en vanlig kreftfom hos en del hunderaser. Særlig er irsk ulvehund utsatt for denne krefttypen.

Benkreft hos hund og mennesker oppfører seg ganske likt, selv om benkreft rammer unge mennesker i større grad, mens middelaldrende hunder er mer utsatt.

Det viktigste som skiller er at benkreft oppstår relativt sett mye hyppigere hos hund enn hos menneske.

Veterinærhøgskolen og Radiumhospitalet har i en rekke år hatt et pågående samarbeidsprosjekt på benkreft.

- I dette prosjektet ser vi på effekten av nye behandlingsformer, som for eksempel en ny type innvendig strålebehandling rettet mot metastaser hos hund, og på hvilken måte dette kan komme mennesker til gode, sier Jonasdottir.

Brystkreft hos hund

Veterinærhøgskolen har i en rekke år studert brystkreft hos hund, eller jursvulst, som det heter på veterinærspråket.

Her har de blant annet sett på hvorvidt størrelsen på svulsten i juret hos hund har betydning for om den er godartert eller ondartet.

Dette er et samarbeidsprosjekt med Kreftregisteret, Ullevål sykehus og et par universiteter i USA.

Foreløpig er cirka 100 svulster studert, og det viser seg at små svulster på under 1 centimeter , som en tommelfingerregel er godartete, mens blant svulster på 3–5 centimeter er omtrent halvparten ondartete.

Hypotesen til forskerne er at de ondartete svulstene utvikler seg fra de godartete, og at denne utviklingen er hormondrevet. Det neste skrittet er å identifisere markører som kan forutsi sannsynlig utvikling av svulsten.

- Dette kan være en relevant modell for hvordan brystkreft utvikler seg hos kvinner også, sier Jonasdottir.

Utbredelse av hundekreft

I tillegg til brystkreft og benkreft hos hund, studerer kreftforskerne ved veterinærhøgskolen også biologisk tilpasset strålebehandling ved hode- og halskreft, nyre- og hudkreft hos schæfer, samt magekreft hos lundehund.

I tillegg gjøres det epidemiologiske studier av kreft hos hund i Skandinavia, der forskerne ser på utbredelse av diverse kreftformer innen ulike hunderaser.

Lenker:

Benkreftprosjektet
Jursvulstprosjektet
Stiftelsen Forskningsfondet kreft hos hund