Grete, Eva og Linn diskuterer hvor de skal dra i sommerferien, og hvordan de skal spare til turen. Grete snakker varmt om Barcelona, mens Eva heller vil til Marokko. Linn hører på, men sier ikke mye.

Til slutt oppsummerer Linn at de bør sjekke flypriser og overnatting før de bestemmer seg, og starte kontotrekk til sparekontoen. Noe har foregått i hjernen hennes som gjør at både Grete og Eva føler seg ivaretatt, og Linn får i oppdrag å løse floken til neste gang. 

Synlig i hjernen

Kommunikasjonen mellom lederen og medlemmene i gruppen deres utvikler seg spontant, ifølge en ny studie som Max Planck-instituttet i Leipzig har gjort i samarbeid med amerikanske og kinesiske forskere.

Forskerne fant synlige tegn på at visse deler av ledernes hjerner synkroniseres med hjernene til de andre i gruppen. De valgte lederne synkroniserte betydelig bedre med de andre enn de andre medlemmene i gruppen gjorde innbyrdes.

Området i hjernebarken som ble synkronisert, er viktig for empati og for å forstå andres mentale tilstand. Det betyr at personen tenker på de andres synspunkter og respekterer intensjonene deres.

Kommunikasjonsevner

Funnet tyder på at samkjøringen skyldes lederens gode kommunikasjonsevner. Men det er ikke nødvendigvis den som snakker mest, som kommer til å bli leder for gruppen.

– Det er kvaliteten i kommunikasjonen, og ikke kvantiteten, som avgjør hvem som blir valgt som leder for en gruppe, konkluderer stipendiat Jing Jiang ved Max Planck-instituttet i en pressemelding.

Det var ikke språkområdene i hjernen som ble synkronisert under forsøkene. Det var dét forskerne ville ha ventet hvis de som innledet diskusjoner oftest og bidro mest i debatten, hadde vært de som ble valgt til ledere.

Forutsier leder

Når et medlem blir gruppeleder, begynner hjerneaktiviteten i et bestemt område som følger andres mentale tilstand, å synkroniseres med det samme området hos de andre i gruppen. I diskusjonene som studien tar utgangspunkt i, tok gruppemedlemmene ubevisst en avgjørelse før diskusjonen var slutt.

Forskerne hevder også at de kan forutsi hvem som vil ta ledelsen i en gruppe, og når dette vil skje. I en gruppe er det den som sier de riktige tingene til riktig tid, som vanligvis utpeker seg som leder, og ikke den som snakker mest, konkluderer forskerne.

Forskere har lenge hatt teorier om at det skjer en viktig nevrologisk synkronisering mellom ledere og følgere. Men de har manglet bevis som støtter teoriene.

Målte hjerneaktivitet

I forsøkene satte forskerne sammen grupper av tre og tre studenter som skulle diskutere et utfordrende moralsk dilemma i noen minutter. Gruppene besto enten av bare mannlige eller bare kvinnelige studenter.

Samtidig målte de hjerneaktiviteten hos alle deltakerne. Dette gjorde de ved hjelp av nær-infrarød spektroskopi som sender lys gjennom hjerneskallen inn i hjernevevet.

De mest aktive hjerneområdene får mer oksygenrikt blod og absorberer derfor mer nær-infrarødt lys. Forskerne kunne dermed finne ut hvilke hjerneområder som var mest aktive.

Tippet riktig

Samtidig hadde eksterne observatører vurdert deltakernes diskusjoner.

Etter diskusjonen valgte deltakerne en gruppeleder, og observatørene plukket ut hvem de trodde ville bli valgt.

I de fleste tilfellene ble den samme personen valgt som gruppeleder både av gruppen og observatørene.

Forskerne kan ikke si i hvor stor grad resultatene kan generaliseres. Andre faktorer kan bestemme hvem som blir leder hvis gruppen ikke er så likt sammensatt som i denne studien.

Kilde:

Jing Jiang mfl: Leader emergence through interpersonal neural synchronization. PNAS. 24. mars 2015. doi: 10.1073/pnas.1422930112. Sammendrag