Større negativ påvirkning fra oppdrett

Negativ påvirkning fra norsk oppdrettsnæring på bestandene av vill laks og sjøørret har økt det siste året.

Publisert
Lakseoppdrett. (Foto: iStockphoto)
Lakseoppdrett. (Foto: iStockphoto)

Norsk oppdrettsnæring utgjør i flere fylker en høy risiko for negativ miljømessig belastning.

I en fersk rapport Havforskningsinstituttet har laget på oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet slås det fast at situasjonen på noen områder har blitt verre fra 2010 til 2011.

Rapporten kan leses her (pdf).

Det dreier seg særlig om lakselus, der situasjonen i flere fylker har blitt mer dramatisk.

Også i Finnmark

Finnmark lengst nord i landet har få anlegg fordelt på et stort areal, og har lenge vært skånet for mye av den negative påvirkningen fra oppdrett. Nå har imidlertid også dette fylket fått et betydelig luseproblem.

Angrep av lakselus kan ramme de ville bestandene av laks og sjøørret.

I Finnmark er det også påvist genetiske endringer i villaksbestanden i en av elvene.

Regjeringas syn på norsk havbruk er slått fast i den såkalte bærekraftstrategien fra 2009, der det settes opp mål for påvirkning på villfisk og resten av miljøet.

Blant annet heter det at sykdomsspredning, rømming og forurensning ikke skal påvirke ville bestander av laks og andre arter.

Nye data

I den nye rapporten fra Havforskningsinstituttet heter det at “(…) det er middels eller høy sannsynlighet for at miljøeffektene av oppdrett er i strid med målene i bærekraftstrategien (…)”.

Konklusjonen er langt på vei den samme som i en rapport fra januar i år, som var den første risikovurderingen av denne typen.

I den nye rapporten er årets data for lakselus og nye tall for rømming tatt med, sier en av forfatterne bak rapporten, Geir Lasse Taranger.

- I forhold til i fjor har situasjonen forverret seg, sier Taranger, som er forsker ved Havforskningsinstituttet, med laks og torsk som viktigste forskningsfelt.

Angrepet

Forsker Geir Lasse Taranger ved Havforskningsinstituttet. (Foto: Rüdiger W. Schulz)
Forsker Geir Lasse Taranger ved Havforskningsinstituttet. (Foto: Rüdiger W. Schulz)

En målestokk for miljøbelastning er hvor stor andel av vill laks og sjøørret som er angrepet av lakselus i ett område.

Dersom mer enn ti prosent av villfisken er angrepet av tilstrekkelig mange lakselus, regnes det som en moderat fare for at størrelse på bestanden av villfisk skal påvirkes.

Dersom mer enn tretti prosent er angrepet regnes det som stor risiko.

Antallet lakselus varierer fra fylke til fylke og mellom ulike fjordsystem.

Taranger sier at det er en sammenheng, men ikke noe én-til-én forhold mellom stor oppdrettsproduksjon og mengde lakselus på villfisken.

Det kan være tilfeldighet som vær og vind som spiller inn når lakselusa sprer seg fra oppdrettsanleggene.

2008 og 2011 blir stående som år med spesielt mye lakselus på utvandrende villaks, spesielt i Hardangerområdet i Hordaland.

Det trenger ikke bety at det er mer lus i oppdrettsanleggene, men at forholdene for spredning har ligget godt til rette.

Sjøørret trues

Det er gjennomført en rekke tiltak for å få lakselus i oppdrettsanleggene under kontroll.

I noen områder kan det se ut som om tiltakene har gitt gode resultater tidlig i sesongen, ved at spredning av lakselus har gått ned i mai og juni. Det er da den ville laksen går ut mot storhavet, og dette er bra for villaksen.

Store oppblomstringer av lakselus i oppdrettsanleggene seinere på sommeren innebærer imidlertid et infeksjonspress på sjøørreten, som oppholder seg kystnært gjennom hele sesongen.

- For sjøørret var situasjonen ganske negativ i fjor, og det har blitt opprettholdt i år, sier Taranger.

I rapporten påpekes en rekke kunnskapshull. Ett av disse er om lakselus kan spre sykdom fra oppdrettsanlegg til vill fisk.

Fra grønt til gult

Forskerne plasserer fylkene i tre kategorier, basert på sannsynligheten for at miljøvirkningene av oppdrett er i strid med målene for bærekraft.

Grønn indikerer lav sannsynlighet for konflikt med miljømål, gul indikerer moderat sannsynlighet og rød høy sannsynlighet.

Finnmark er nå plassert i gul kategori både når det gjelder påvirkning fra lakselus og fare for genetisk påvirkning fra rømming. I januar-rapporten sto fylket på grønt.

I Rogaland har det imidlertid vært en positiv trend der fylket har gått fra gult til grønt når det gjelder påvirkning fra lakselus.

Hordaland har store utfordringer og står på rødt både med hensyn til lakselus og genetisk påvirkning.

Mange faktorer

Den langsiktige trenden for de norske bestandene av villaks er ikke god. Effekten fra oppdrett i fjordene og elvene er kun én av påvirkningsfaktorene på villaksen.

Laksens vilkår under vandringen i havet er også svært viktig.

- Det som skjer i havet har stor betydning. Det er full enighet om det, sier Taranger.

Etter flere år med dårlig vekst og overlevelse for laksen ute i havet har det i 2011 plutselig vært oppsiktsvekkende mye stor laks som har kommet tilbake til elvene, sier Taranger.

Det kan tolkes som at næringstilgangen i havet er tøff for førsteårsrekruttene, men at forholdene der er gode for de litt eldre laksene.