Teknologi som skal sikre at laksen har det bra i mærene og på vei til slakteriet kan også hjelpe oss å overvåke havmiljøet bedre.

Opptak av CO2 i havet er en av de mange usikre faktorene i karbonkretsløpet, og bedre målemetoder kan gjøre modellene som forutsier global oppvarming sikrere.

Det haster med å utvikle ny teknologi, mener professor ved Universitetet i Bergen.

Enklere målinger

Et prosjekt koordinert fra Michelsensenteret for Industriell Målevitenskap og –Teknologi (Michelsen IMT) utvikler nå nye sensorer som kan måle CO2-nivåer i vann enklere enn med dagens teknologi.

- De nye løsningene er basert på at det ikke er noen bevegelig deler. Det skal være enkelt og pålitelig, og basert på optisk teknologi, sier Erling Kolltveit ved Michelsen IMT til forskning.no.

I første omgang er det oppdrettsnæringas behov for dokumentasjon av CO2-nivå i oppdrettsmærer og brønnbåter som står i sentrum. Brønnbåter brukes blant annet til å frakte laksen levende til slakteriet.

Stor interesse

For høye CO2-nivåer i laksens nærmiljø kan sammen med andre faktorer redusere fiskens velferd og også kvalitet og tilvekst. Det er derfor ønskelig for næringa å ha kontroll på CO2-nivået.

- Dagens teknologi for måling av CO2 i vann er for treg og for lite robust. Næringa har derfor vist stor interesse, sier Kolltveit.

De nye sensorene skal prøves ut i felten i løpet av 2010, både på et lakseklekkeri og en brønnbåt.

Michelsen IMT er et såkalt senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og har tre partnere innen forskning og sju innen næringsliv.

Slike sentre er et av Forskningsrådets virkemidler for å sikre bedre kontakt mellom forskningsmiljøer og næringslivet.

Utviklingen av sensorene gjøres i samarbeid med utvalgte næringsaktører og forskere.

Klimaforskning

Forskerne ser et potensial for bruk av den nye teknologien også i andre sammenhenger enn oppdrettsnæringa. Ikke minst er måling av CO2-opptak i havet aktuelt i klimasammenheng.

CO2 i havet er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, og økte CO2-nivåer i havet er dessuten en årsak til forsuring. Forsuring kan ha store negative konsekvenser for marine dyr og planter.

Professor Truls Johannessen ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret sier at det gjøres en stor innsats internasjonalt med å utvikle ny teknologi. Det brukes i dag ulike målemetoder.

Nylig ble resultater av målinger av CO2-nivåer i Nord-Atlanteren, et samarbeidsprosjekt der Bjerknessenteret deltar, presentert i en artikkel i det prestisjetunge tidsskriftet Science.

- Det haster

Noen av metodene som brukes i dag involverer grundige analyser om bord på skip. Det mangler foreløpig pålitelige systemer for ubemannet og kontinuerlig overvåking av CO2 i havet.

- Etter min mening haster det å få til disse målesystemene, slik at vi får en bedre oversikt over hva som skjer med karbonopptaket i havet, og hva som styrer endringene, sier Johannessen til forskning.no.

Han sier at målet er å komme fram til sensorer som kan plasser på bøyer eller forankres i havbunnen og sende data til land.

Dersom slike sensorer på en pålitelig måte kan fange opp variasjoner i CO2-nivået i havet gjennom ulike deler av døgnet, måneden eller året, vil det være et stort framskritt.

- Er det et internasjonalt kappløp om å utvikle ny teknologi på dette feltet?

- Jeg tror alle blir glade om vi får det til. Det er mer et internasjonalt samarbeid enn et kappløp, sier Johannessen.

Lang tradisjon

Bergen har en lang tradisjon i utvikling av måleinstrumenter tilknyttet havforskning, der havforskernes behov har gått hånd i hånd med industrielle miljøer.

Utviklingen av CO2-sensorer er et av flere prosjekter som koordineres gjennom Michelsen IMT. Senteret ble etablert i 2007.

Den nye teknologien for måling av CO2 i havet kan på sikt også være relevant i forbindelse med lagring av CO2 i geologiske strukturer under havbunnen.

I forhold til lagring av CO2 på denne måten vil det være behov for metoder for å overvåke at CO2 ikke lekker ut i havet. Oljeindustrien er blant partnerne i det pågående prosjektet.