Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

Professor Rikke Gürgens Gjærum og førsteamanuensis Gro Hilde Ramsdal.
Professor Rikke Gürgens Gjærum og førsteamanuensis Gro Hilde Ramsdal.

Syv råd til deg som skal ta doktorgrad

PODCAST: Har du lyst til å ta en doktorgrad? Har du allerede fått stipend?

Publisert

Da kan du få med deg syv råd fra to erfarne forskere. Råd som de selv ønsker at de fikk, da de sto på sin startstrek.

Gro Hilde Ramsdal er førsteamanuensis og Rikke Gürgens Gjærum er professor, begge ved Institutt for vernepleie på UiT Norges arktiske universitet i Harstad.

Begge to har vært ute en vinterdag før. Men de har én ting til felles med alle andre forskere. De har selv stått med et ferskt stipend i hendene og kjent på usikkerheten og ansvaret som tynger.

Alt det vi skulle ønske noen hadde sagt til oss

Gjærum har i dag ansvaret for å følge opp flere stipendiater ved Arktisk senter for velferds- og funksjonshemmingsforskning sammen med sin forskerkollega Ramsdal.

Nå vil de dele sine egne erfaringer til en større målgruppe. Og hvorfor ikke gjøre det gjennom en podkast?

– Denne podkasten handler om alt det vi skulle ønske noen hadde sagt til oss, da vi skulle begynne med vårt doktorgradsarbeid, sier Ramsdal.

Hva er godt nok?

Bare i 2019 ble det avlagt 1583 disputaser i Norge. Med andre ord sitter det stipendiater å jobber med doktorgradsavhandlinger over alt – hele tiden.

– Man må verken være ultraintelligent, et overmenneske eller en nobelpris-kandidat for å ta en doktorgrad. Det er hardt arbeid, men på ingen måte noe som er umulig.

– I denne podkasten tar vi det helt ned og forteller trinnvis hvordan det er mulig å lykkes med å levere på normert tid, uten å bruke alle helger og ferier på å jobbe. Og fortsatt være gift når du leverer avhandlingen din, sier Gjærum.

Men det er ikke enkelt å gjennomføre et doktorgradsløp. Det krever hardt arbeid og disiplin, men Gjærum peker på at det å ta en doktorgrad er litt myteomspunnet og kan avskrekke unge stipendiater som er opptatt av at alt skal være perfekt.

– Godt nok er liksom ikke innafor lenger. Men det er dit jeg vil. Hva er godt nok? spør Gjærum.

Syv råd på veien

For å komme helskinnet gjennom doktorgradsløpet gir Ramsdal og Gjærum syv råd med på veien:

1. Tiden

I arbeidslivet er arbeidstiden regulert, og det er det en grunn til. Å ha en stipendiatstilling er en jobb. Du fungerer mye bedre om du jobber i 8 timer, har 8 timer fri og 8 timer søvn, enn om du klamrer deg fast til tastaturet til kl. 23 om kvelden, går utslitt hjem og er tom for tanker om hva du skal gjøre neste dag. Nei – du skal gå fra tastaturet sulten – sulten etter å skrive mer.

2. Sett deg mål

Dette er helt essensielt. Hvis du stadig tenker på alt arbeidet som ligger foran deg vil du være konstant stresset, og dette er ikke konstruktivt. Sett deg delmål og konsentrer deg om ett mål om gangen. Og husk å feire når du når en milepæl!

3. Skriv skriv skriv!

Du kommer ikke utenom, doktorgradsavhandlingen må skrives og det er viktig å jobbe strukturert med dette. Lag en plan, sett rammer og jobb strikt med klokken. Skriv i to timer – ta en pause. Og legg inn korrekte referanser med en gang, det vil spare deg for mye tid! I podkasten har vi delt skriveprosessen opp i fire faser, og vi forklarer mer der.

4. Du vil føle deg ensom

Du går en løype ingen har gått før deg, og du må være forberedt på at du kan føle deg ensom til tider. Du må lære deg å stole på din egen tenkning og din egen intuisjon, slik at du tåler å være alene med stoffet og stå for dine faglige valg. Og lås deg ikke inne – bli med på en fest i ny og ne.

5 . Du ER en kropp

En kropp er ikke noe du har, det er noe du ER. Forskning er en kreativ prosess og det fordrer at man er i stand til å gå nye veier med hele seg. Vi lærer med hele oss, og du må bruke kroppen, hodet og hjertet. Da kan du ikke sitte bare ved skrivebordet og stirre på skjermen. Du må ut og leve. Du må agere, diskutere, kjenne etter, lytte, gruble og bevege deg.

6. Prioriteringer

Stipendiatlivet er fullt av krav, noen uunngåelige, andre mer diskutable. Vår tid er full av akademisk turisme og stadige invitasjoner til konferanser, fremlegg, kurs, utenlandsopphold og mennesker man burde treffe og snakke med. Det er fint å komme seg ut en tur av kontoret og konferanser kan gi verdifull inspirasjon. Men – vi har oppdaget at man egentlig ikke trenger så mye av dette for å komme seg gjennom doktorgraden. Kanskje er det viktigere å ha møter med sine egne tanker og reise i sitt egen forståelse av det du leser? Det viktigste du gjør er å forflytte deg i ditt eget hode.

7. Om det å grue seg for slutten

Når man endelig har funnet litt ro og forstår at man faktisk klarer å bli ferdig med avhandlingen, akkurat da begynner mange kandidater for alvor å grue seg til disputasen. Men – gled deg til disputasen, det er en kjempeopptur. Du får snakke en hel dag om prosjektet ditt til noen som er oppriktig interessert i arbeidet ditt.

Disputasen er bare starten på en forhåpentligvis lang forskerkarriere for de fleste – lykke til!