Vil pirre investorene

Pengene sitter løsere hos investorer som har deltatt i framtidsstudier. Forskningsresultater kan kommersialiseres raskere etter foresight, tror Forskningsrådet.

Publisert

Hva er foresight?

Foresight er en samlebetegnelse for et sett av tilrettelagte prosesser for utforsking av framtida. Blant de vanligste er scenarioutvikling, delphi-studier, teknologivurderinger, søke- og dialogkonferanser og spill. Foresight-metodikk blir nå hyppig benyttet innenfor forsknings- og teknologipolitikken. I tillegg blir regionale foresight-studier mer vanlig.

Kilde: Universitetet i Tromsø.

- Regional foresight minsker avstanden mellom FoU-miljøene og næringslivet. Detakerne forplikter seg sterkere til å bidra, tror spesialrådgiver Jan Dietz hos Forskningsrådet.

Dette er kronargumentet når Forskningsrådet sammen med Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) nå bereder grunnen for regionale foresightprosjekter i Norge.

 

- Foresight kan stimulere samarbeid og fortrolighet i klynger. Når investorer, næringsdrivende og forskere deler fremtidsperspektiver, øker sannsynligheten for at forskningens bidrag til problemløsning blir verdsatt, sier Dietz.

- Regional foresight kan sette fingeren på sentrale utviklingsoppgaver som krever økt forskning. Erfaringene fra andre steder viser at veien fra forskning til realisering og kommersialisering dermed blir kortere, hevder Dietz.

Kjent metode

Forskningsrådet har allerede benyttet seg av foresight-metodikken for å analysere hvordan utviklingen kan komme til å arte seg de neste ti til tjue årene innenfor blant annet IKT, bioteknologi og havbruk.

Denne metoden står også sterkt i EU-systemet, og EU støtter nå aktivt regional foresight som et virkemiddel for å fremme innovasjon og utvikling i Europas regioner.

"Forskningsrådet arrangerte en konferansen i Oslo i slutten av oktober som startskudd for Regional foresight. (Foto: Atle Abelsen)"
"Forskningsrådet arrangerte en konferansen i Oslo i slutten av oktober som startskudd for Regional foresight. (Foto: Atle Abelsen)"


- Norsk samfunn og næringsliv har nesten enda bedre nytte enn EU-landene i å gjennomføre regionale foresightstudier, hevder instituttsjef Jørn Rangnes ved NIBR.

Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik i Forskningsrådet følger opp ved å påpeke at all forskningsaktivitet i Norge faktisk foregår i regionene.

- Men vi mangler foreløpig litt i bevisstheten om den regionale dimensjonen, sier hun.

- Veldig bra verktøy

- Dette er et veldig bra verktøy for å trekke inn andre krefter enn de som vanligvis slipper til orde i offentlige planprosesser, sier forsker Jan Erling Klausen hos NIBR.

"Forsker Jan Erling Klausen, NIBR. (Foto: Atle Abelsen)"
"Forsker Jan Erling Klausen, NIBR. (Foto: Atle Abelsen)"

- Foresight demokratiserer planleggingsprosessen og sikrer at flere mennesker føler et forpliktende «eierskap» til beslutninger, mener Klausen.

Spesialrådgiver Jan Dietz i Forskningsrådet peker på tre positive effekter ved å jobbe med regionalforesight:

- Mobilisering, kunnskap og identitet. Man får «koblet» folk som ellers sjelden prater sammen, og de frie og kreative prosessene kan gjøre det mulig å manøvrere unna gamle motsetninger.

- Deltakerne får innsikt i og kunnskap om hva som er viktig for andre grupper enn deres egen krets. Og, ikke minst, det regionale ansvaret trer tydeligere fram i folks bevissthet.

Dugnadsånd

Dietz viser også til dugnadsånden som egentlig ligger til grunn for regional foresight.

- Den norske kulturen har fra gammelt av vært gjennomsyret av dugnadsånd. En dugnad kan, på samme måte som et foresightprosjekt, også beskrives som en prosess der veien er like viktigsom målet.

- Prosessen gir samling i bånn og bekrefter deltakernes identitet. Det styrker samholdet, sier han.

Forskningsrådet ønsker, gjennom det nyopprettede programmet VRI (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) å støtte de nye foresightprosessene.

VRI skal fremme regional samhandling og et sterkere samarbeid om FoU på regionalt plan.

Ingressbilde: Jan Dietz, Norges forskningsrådet (Foto: Atle Abelsen)