Tungt å rekruttere fra utlandet

Nær 40 prosent av dem som har rekruttert forskere fra utlandet de siste to årene, har negativ erfaring med offentlige myndigheter.

Publisert

«Norsk forskning skal bli mer internasjonal», lyder omkvedet fra utdannings- og forskningspolitikere.

Men mange forskningsledere som vil rekruttere fra utlandet opplever at myndighetene i andre deler av forvaltningen stikker kjepper i hjulene for dem.

Dette viser en spørreundersøkelse Forskningsrådet har fått gjort blant forskere og forskningsledere.

642 personer er intervjuet. Av disse har nær seks av ti vært med på å rekruttere forskere fra utlandet de siste to årene.

Fire av ti som har rekruttert fra utlandet, har vært i kontakt med utlendingsmyndigheter. Av disse sier 37 prosent at helhetsinntrykket av disse myndighetene er negative.

I beit for arbeidskraft

Samtidig er Norge i beit for kvalifisert arbeidskraft. En rekke forskerstillinger er helt avhengig av utenlandske spesialister.

Særlig gjelder dette innenfor naturvitenskapelige og tekniske fag, hvor få norske menn og kvinner tar doktorgrad.

Ved jordskjelvinstituttet NORSAR på Kjeller er det ikke ansatt en eneste norsk forsker de siste sju årene. Instituttet er, som mange andre, helt avhengige av innvandrere.

Administrerende direktør Anders Dahle bruker mye tid på problemer med utlendingsmyndighetene. Han er lettere oppgitt.

"Å KOMME INN: - Vi er heldige som har et samfunn som oppleves attraktivt når man endelig er kommet inn. Summa summarum er det mange av de utledningene vi har rekruttert som ønsker å slå seg ned her, forteller forskningsleder."
"Å KOMME INN: - Vi er heldige som har et samfunn som oppleves attraktivt når man endelig er kommet inn. Summa summarum er det mange av de utledningene vi har rekruttert som ønsker å slå seg ned her, forteller forskningsleder."


Jobber i forskjellige retninger

- Jeg opplever det som utidig at myndighetene jobber i så forskjellige retninger som de gjør. Mange ganger må vi gå hardt ut overfor utlendingsmyndighetene for å få fortgang i saksbehandlingen.

Av og til betaler vi også ekstra gebyrer for å få tempoet opp. For oss kan det nemlig skape store problemer med kontrakter hvis en post.doc. eller doktorgradsstudent ikke er på plass når et prosjekt starter.

Dahle synes det er underlig at forskere fra EU-land blir behandlet på samme måte som innvandrere fra andre deler av verden.

- Vi har jo tross alt underskrevet en EØS-avtale som i prinsippet skal gi fri flyt av europeisk arbeidskraft, men i virkeligheten må en tysker stå i den samme køen som innvandrere fra andre deler av verden for å få personnummer, arbeids- eller oppholdstillatelse.

Mange ønsker å bli

- Vi er heldige som har et samfunn som oppleves såpass attraktivt når man endelig er kommet inn. Summa summarum er det mange av de utlendingene vi har rekruttert som ønsker å slå seg ned her med familiene sine, sier Dahle.

66 prosent av de spurte i undersøkelsen mener at det innenfor deres fagområde er avgjørende å rekruttere utenlandske forskere for at de skal hevde seg internasjonalt. Dahle støtter utsagnet:

- Vi hadde ikke hatt mulighet til å opprettholde vår internasjonale profil som forskningsinstitutt uten utenlandske forskere.